• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Norsk klimasatsing truer matsikkerheten

Det norske selskapet Green Resources har plantet trær for karbonfangst på enorme landområder i Afrika. I Uganda står treplantasjene på jord som lokalbefolkningen trenger for å dyrke mat. Klimakvoteprosjekter i sør kan være lukrativ business for private selskaper, men en dyr erfaring for fattige bønder.


Nograzing222På de enorme treplantasjene til det norske selskapet Green Resources er det ikke lov for lokalbefolkningen å sende sine dyr ut på beite. (Foto: Anne-Kari Garberg)
Vi har kjørt gjennom et vakkert afrikansk landskap med grønne gress-sletter og myke åser. Så kjører vi inn i plantasjen og er plutselig omringet av furutrær. Hadde det ikke vært for at de er plantet på snorrette rekker, kunne man trodd man var i en norsk furuskog.

Vi befinner oss i Bukaleba-plantasjen ved Victoriasjøen i Uganda, i en av de mange treplantasjene til det norske selskapet Green Resources. Selskapet har i løpet av de siste 17 årene investert over 600 millioner kroner på å plante trær i Afrika. Til sammen har de tilegnet seg over 3000 kvadratkilometer land i Uganda, Tanzania, Mosambik og Sør-Sudan.

De hurtigvoksende furu- og eukalyptustrærne som selskapet planter blir brukt til produksjon av bioenergi, kull og tømmerprodukter. En stadig økende inntektskilde er også  salg av klimakvoter og karbonkreditter. Green Resources er en «formidabel skogplantingssuksess i Afrika som genererer pene overskudd», skrev magasinet Kapital om selskapet i november i fjor. På Green Resources hjemmeside forsikrer selskapet sine aksjonærer om en betydelig avkastning på «minst 20-25%».   

«Trippel-vinn?»

Green Resources fremstiller sin virksomhet som et «trippel-vinn»-prosjekt. Selskapets direktør, Mads Asprem, har tidligere beskrevet prosjektene som lønnsomme, effektive for fattigdomsbekjempelse og som den rimeligste metoden for å redusere CO2-innholdet i atmosfæren. Den samme vinn-vinn retorikken går igjen hos norske myndigheter som hevder norske klimaprosjekter i sør gir både stor klimagevinst og bærekraftig utvikling for fattige.

I Bukaleba-plantasjen i Uganda er det imidlertid lite som vitner om bærekraftig utvikling.

Det lever tusenvis av bønder og fiskere inne i Green Resources’ konsesjonsområde i Mayuge-distriktet, øst i Uganda. Det store flertallet av befolkningen i området livnærer seg av jordbruk, men ettersom Green Resources’  furu- og eukalyptus plantasje vokser får lokalbefolkningen stadig mindre landområder til å dyrke sine avlinger.

– Vi sliter med sult. Vi har noe grønnsaker, men vi mangler annen mat. Det ikke noe land hvor vi kan dyrke avlingene våre, forteller Sulaiti Maganda og Robert Ouma Nboga. De er lokale ledere i fiskelandsbyen Walumbe, en av tre landsbyer som ligger på selskapets jord. TilDagsavisen2Ungdom i Bukaleba Town.

At om lag  50 av innbyggerne i Walumbe har fått jobb hos selskapet er positivt, men ingen redning, forteller de:

–  Noen herfra er ansatt der, men å komme seg gjennom en hel måned uten å få mat er vanskelig.

I  Bukaleba, en av de andre landsbyene, forteller en lokal leder om et vanskelig forhold til selskapet:

– Selskapet trakasserer oss. De vil ikke at vi skal dyrke mat. Noen har skaffet seg noen få dyr, men de jager oss og dyrene vekk, sier han og fortsetter:

– Livet har blitt vanskelig her fordi det er ingen mat her. Der vi dyrket mat har de fjernet avlingene. Vi ber selskapet om at de områdene som er igjen kan få stå slik at vi kan dyrke mat der.

Han slår ut med armene og ser mot barna som står i en stor klynge rundt stolen hans:

–  Ser du ikke alle disse barnene, noen er foreldreløse, men selv om de har foreldre så sliter vi med å gi de mat fordi vi mangler mat her.   

For Faustine Otengel og de andre som lever i Bukaleba -reservatet er Green Resources sine furu-og eukalyptustrær ikke annet enn fremmede tresorter i jord der det skulle stått spiselige avlinger. (Foto: Anne Kari Garberg) For Faustine Otengel og de andre som lever i Bukaleba -reservatet er Green Resources sine furu-og eukalyptustrær ikke annet enn fremmede tresorter i jord der det skulle stått spiselige avlinger. (Foto: Anne Kari Garberg)

Forbudt å dyrke mat 

Green Resources har tilegnet seg tilsammen 9165 hektar jord i Mayuge-distriktet i Uganda. Området ligger i et nasjonalt skogreservat. Ifølge ugandisk lov er det ulovlig å bo og drive jordbruk der, men da myndighetene leide ut jorda til Green Resources i 1996 levde det omlag 8000 bønder og fiskere innenfor reservatet og dermed også inne i selskapets konsesjonsområde.

Framtiden i våre hender besøkte Uganda i 1999 og den uavklarte landkonflikten var en av hovedårsakene til at vi den gang mente prosjektet hadde dystre utsikter. I rapporten «Keiserens nye trær - om norske treplantasjer, CO2-kvoter og nykolonialisme i Uganda» (2000) skrev vi at det var foruroligende at lokalbefolkningen, tross i at mange sa de hadde levd i området i flere tiår, ikke hadde juridiske rettigheter til jorda. 

Framtiden i våre hender mente det var svært uheldig at selskapet ikke tok ansvar for å rydde opp i landkonflikten, men i stedet overlot til myndighetene å løse problemet siden treplantasjen ville legge beslag på lokalbefolkningen jordbruksområder og på sikt true lokalbefolkningens livsgrunnlag. 

I tillegg ble det stilt spørsmål ved om prosjektet noen sinne ville bli et økonomisk overskuddsforetak siden bøndene allerede på dette tidspunktet viste sin mostand mot skogplantingen og «saboterte trærne» ved å kutte vekk grener for å få plass og lys til å dyrke avlingene sine. 

I 2011 ser vi hvilke omfattende problemer de uavklarte landrettighetene har ført til.
 
 «Trippel-tap»?

Lokalbefolkningen som lever mellom Green Resources’ furu- og eukaplyptustrær har alltid vært fattige, og de kjemper en daglig kamp for å få endene til å møtes. Fattigdommen i området er slående. Husene er falleferdige. Barna er skitne og kledd i fillete klær. Barnedødeligheten i området er høy. 137 av 1000 barn dør før de fyller fem år. 

– Før hadde vi mulighet til å dyrke kassava, mais og bønner mellom selskapets trær. Nå  skjer det ofte at selskapet kommer og fjerner avlingene. Når de kutter ned hagene våre, kommer fattigdommen, sier en lokal leder i landsbyen Nakalanga.

– Det er derfor dette lokalsamfunnet lever i total fattigdom. Det er derfor vi lider, sier han.

Landkonflikten har også ført til tap for selskapet. I en evalueringsrapport utarbeidet for Norad i 2010 står det at resultatene fra Green Resources’ treplantasje i 2009 var lave på grunn av «okkupanter» som «invaderte plantasjen og plantet egne avlinger» .

Musa Lubanga, som jobber med miljø- og naturressursforvaltning hos distriktsmyndighetene i Mayugedistriktet, tror konflikten vil fortsette:

– Lokalbefolkningen i Bukaleba-reservatet er lut fattige. Myndighetene og selskapet framstiller det som om de dyrker avlingene sine for å sabotere, men de gjør det for å overleve, sier han og legger til:

– Befolkningen i Bukaleba-reservatet ønsker sameksistens. Selskapet må komme opp med en policy som inkluderer lokalbefolkningen i reservatet sånn at de kan leve sammen og slik at de slipper å sulte:

Konflikten vil vedvare så lenge lokalbefolkningen opplever at treplantasjen er skyld i at de er sultne, frykter Lubanga.

I fiskelandsbyen Walumbe sliter befolkningen med å dyrke nok mat til å mette alle. Plantasjen legger beslag på stadig større deler av jordbruksarealet. (Foto: Anne Kari Garberg) I fiskelandsbyen Walumbe sliter befolkningen med å dyrke nok mat til å mette alle. Plantasjen legger beslag på stadig større deler av jordbruksarealet. (Foto: Anne Kari Garberg)

Instrumentelt samfunnsansvar?

Green Resources fremstiller seg som et selskap med høye standarder for samfunnsansvar. De mener lokalbefolkningen har stor glede av investeringene de gjør.

I Uganda har selskapet søkt om og mottatt 752.000 kroner fra Norad til å gjennomføre  sosiale prosjekter i Mauyge-distriktet. Pengene har blitt brukt til å bygge en mødrehelseklinikk og til et program om bevisstgjøring om HIV/Aids.

I etableringen av plantasjen har de også bygd veier.  Men tross i sine sosiale prosjekter har ikke selskapet har greid å få med seg lokalsamfunnene, mener Musa Lubanga hos distriktsmyndighetene:

– De har forsøkt. De har gitt penger til et helsesenter og de har bygd veier, særlig inn til områder hvor de har plantasjer.  Men de har ikke lykkes i å integrere lokalsamfunnene, sier han.

Sulaiti Maganda og Robert Ouma Nboga fra Walumbe setter også pris på både infrastrukturen og klinikken, men behovet for mat kommer først, sier de.

– Det første er at vi trenger at våre innbyggere skal få lov til å praktisere Taungwya-systemet, slik at de ikke trenger å sulte, sier de.

Trusler om flytting

Green Resources sier selv at de er opptatt av å etablere gode relasjoner til landsbyene rundt  plantasjene. Ifølge selskapets direktør Mads Asprem har selskapet et styrevedtak fra 2009 på at de ikke skal gjøre noe som kan bidra til å endre  bosettings-mønsteret i eller rundt Bukaleba.  Men i landsbyene rundt plantasjene fortalte folk at representanter fra selskapet stadig kom med trusler om at folk ville bli fjernet:

– De har sagt til oss at de kommer til å fjerne denne bosettingen, men vi vet ikke når, sier en lokal leder i Bukaleba.

–  Noen ganger snakker selskapet om å samle alle bosettingene i ett område, men de kan ikke skvise oss inn på ett område. Det kommer til å bli veldig trangt, sier Sulaiti Maganda fra fiskelandbyen Walumbe. 

Selskapet må ta ansvar

– Framtiden i våre hender ser det som svært alvorlig at Green Resources sin treplantasje i Uganda truer lokalbefolkningens matsikkerhet, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender. 

Konflikten mellom selskapet og befolkningen i Mayuge har utgangspunkt i en landkonflikt som ugandiske myndigheter ikke har løst. Men Green Resources kan ikke gjemme seg bak myndighetenes manglende oppfølging, mener Hermstad:

–  Samfunnsansvar handler om å ta ansvar utover det som er et minimum lovmessig sett for en bærekraftig utvikling. Green Resources må selv ta ansvar for  lokalbefolkningen ikke lider, sier Hermstad og legger til:

– Vi opplever det som om Green Resources forsøker de å glatte over og dysse ned konflikten med lokalbefolkningen. Når de blir stilt til veggs fraskriver de seg ansvar. Vi mener det er på tide at de forsøker en ny strategi og gjør en grundig innsats for å finne løsning for sameksistens med lokalbefolkningen i området. 

grskilt33Green Resources har kjøpt opp store landområder i Øst-Afrika. (Foto: Anne Kari Garberg)

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Green Resources mener situasjonen i Uganda blir feilaktig framstilt. Administrerende direktør i datterselskapet Busoga Forestry Company, Isaac Kapalaga, hevder forholdet til lokalbefolkningen er ok. Både Kapalaga og Mads Asprem, som er direktør i Green Resources, fastholder at selskapet aldri har truet lokalbefolkningen med å fjerne hjemmene deres.

Asprem skriver i en mail til Framtiden i våre hender at selskapet har et styrevedtak fra 2009 på at de ikke skal gjøre noe som kan bidra til å endre bosettings-mønsteret i eller rundt Bukaleba.

Ifølge Asprem har datterselskapet BFC tatt initiativ til en avtale med myndighetene og landsbyene hvor det ble satt av 500 hektar til såkalt "community forestry", en ordning hvor lokalbefolkningen selv skal plante og forvalte trær gjennom lokalt styre. Etter det Framtiden i våre hender kjenner til stemmer det at området ble markert i 2002. De 500 hektarene har fremdeles ikke har blitt overført til lokalbefolkningen. Ifølge selskapet er årsaken at myndighetene ikke har gjort jobben sin. Ettersom området er et nasjonalt skogreservat må landområdets juridiske status gjøres om på høyeste politisk nivå før det kan gis til lokalbefolkningen. Selskapet sier de ikke har mandat eller mulighet til å gjøre noe før myndighetene endrer landområdenes juridiske status.
 
Selskapet  benekter at plantasjene går utover lokalbefolkningens matsikkerhet. Administrerende direktør i BFC, Isaac Kapalaga, sier at lokalbefolkningen ikke snakker sant når de sier at de ikke får lov til å dyrke mat. Han hevder selskapet  aldri har fjernet lokalbefolkningens avlinger.



Noen nøkkelfakta om Green Resources:


• Etablert i 1995.
• Har virksomhet i Uganda, Tanzania, Sør-Sudan og Mosambik.
• Ble i november i fjor kåret til den fjerde mest lønnsomme «grønne investeringen» av tidsskriftet Kapital. Ifølge magasinet har selskapet et samlet overskudd på 176 millioner norske kroner og er verdsatt til nærmere to milliarder kroner.
• På listen over aksjonærer i selskapet finnes blant andre Kjell Inge Røkke, rederarving Petter Preben Wilhelmsen og tidligere Orkla-topp Tom Vidar Rygh. Røkke eier fire prosent av Green Resources.
•Selskapets prosjekter har bred støtte i Norge. Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland (NORFUND) har gitt selskapet lån på over 50 millioner. Finansdepartementet har inngått en avtale om å kjøpe i underkant av 400 000 klimakvoter til en antatt verdi på mellom 10 til 15 millioner kroner fra ett av Green Resources sine prosjekter i Tanzania.

alt

 

blog comments powered by Disqus

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.



- Annonse -