• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Grønn økonomi – bare prat?

De viktigste avgjørelsene vedrørende neste års statsbudsjett tas i løpet av de neste ukene, og 12. mars starter regjeringens årlige budsjettkonferanse. Framtiden i våre hender arbeider nå for å få våre viktigste saker inn i statsbudsjettet, blant annet økt satsing på tog og solenergi.

oljeplattformnorgeOljesektoren har i dag rekordlave avgifter. Framtiden i våre hender mener avgiftssystemet må endres om økonomien skal kunne bli grønnere.

Til sommeren skal verdens ledere samles i Rio for å meisle ut veien videre for å skape grønne økonomier. Statsbudsjettet blir første prøve på om Norge bare prater om grønn økonomi i FN-fora, eller om Norge og regjeringen også har tenkt å lage en grønn norsk økonomi.

– Ett viktig element for å skape en grønn økonomi er at vi har et skatte- og avgiftssystem som gjør at det lønner seg å velge miljøvennlig og er dyrt å forurense, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

Hva er grønn økonomi?

Framtiden i våre hender mener grønn økonomi betyr å innrette økonomien på en måte som gjør at vi ikke overbelaster jordas ressurser eller bidrar til farlige klimaendringer. En grønn økonomi forutsetter også en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser. Denne forståelsen lå i stor grad til grunn da begrepet ble brukt i forbindelse med finanskrisen i 2008-2009: Vi skulle bygge opp igjen økonomien på en måte som fremmet grønt forbruks- og produksjonsmønster.

Hev miljøavgiftene med 10 prosent
Arild Hermstad og Framtiden i våre hender er ikke imponert over regjeringens bruk av avgifter for å få ned klimautslippene til nå.

– Andelen miljøavgifter i forhold til BNP har stått stille de siste årene, og har sunket markant siden arbeidet til Grønn skattekommisjon ble lagt fram i 1996. Det er nå på tide å heve alle miljøavgiftene med 10 prosent  utover prisjustering. Det gir en vinn-vinn situasjon: Staten får inntekter, samtidig som vi kutter klimagassutslippene. Han legger til at kuttene blir enda større hvis regjeringen trosser Finansdepartementet og øremerker miljøskattene til miljøtiltak.

Sterkere lut for oljesektoren
Hermstad menerimidlertid at det i mange sektorer må sterkere lut til enn en økning på 10 prosent. Oljesektoren har feks rekordlave avgifter, og det fører til at det ikke kommer nye utslippsreduserende tiltak på sokkelen.

–  Selv om det viktigste er å dempe utvinningstakten til oljeindustrien, haster det også med å skru opp avgiftene. Midlene til petroleumsrelatert forskning må reduseres mens midler til forskning på ny fornybar energi må økes, sier Hermstad.

Framtiden i våre hender mener også det viktig at vi får fart på strømsparingen, slik at vi kan bruke den verdifulle fornybare strømmen vår til å elektrifisere olje- og transportsektoren. Men da må støtteordningene til strømsparetiltak og ny fornybar energi (solfangere, jordvarme etc) øktes betraktelig. I tillegg må oljefyren forbys, men frem til et forbud er på plass må det bli dyrere å fyre opp boligen med olje.

–- I neste års statsbudsjett må det også bevilges mer til ny og ren energi i utviklingsland, og vi mener det trengs et særlig fokus på solenergi. For det første er sol en energikilde som er tilgjengelig over alt, og mange av våre samarbeidsland har også svært gode solforhold. For det andre trenger man ikke å trekke et helt nettverk av strømkabler for å få solenergi, og det er derfor en mindre omfattende investering, sier Hermstad.

Stopp veksten i veisektoren  - sats på tog!

Hermstad mener det i veisektoren nå må planlegges for utflating av trafikkvolumet -  altså at kjørelengde for bilene og bilparken ikke vokser. Oslo har vist at det går an. Der har det ikke vært noen biltrafikkvekst siden 2004, selv om befolkningen har vokst med godt og vel 12 prosent og inntektsutviklingen i befolkningen har vært god.

– For å få til en utflating av trafikkvolumet og nedgang i klimagassutslippene, kreves det mange tiltak. Regjeringa må prioritere jernbanebygging og kollektivtrafikk klart framfor nye veier. Avgiftssytemet må skrus sammen slik at bilparken blir vridd mot kjøp av flere nullutslipps- og lavutslippsbiler, vrakingstakten på de eldste bilene (som ofte har høye utslipp) må opp til samme nivå som nybilsalget og drivstoffet må bli dyrere. Både gulrot og pisk må  tas i bruk for å sikre varige reduksjoner i utslippene fra veitrafikken, argumenterer Hermstad. 

Gjeninnfør full moms på kjøtt
Produksjon av kjøtt gir store klimagassutslipp - både gjennom fôret, kunstgjødeselen og fordøyelsessytemet til storfe og sauer. Redusert kjøttforbruk er et enkelt klimatiltak som monner, og Framtiden i våre hender mener det er nødvendig med virkemidler som demper folks kjøttsug.

– Vi mener det ikke er noen grunn til at momssatsen på kjøtt skal være på 15 prosent, mens den ordnære momsen er på 25 prosent. Pris er alltid en faktor når folk handler, og vi foreslår  å gjeninnfør ordinær moms på kjøtt slik at innkjøpene vris mot mer miljøvennlige matslag. I tillegg må landbrukspolitikken  legges om, slik at støtten til bøndene  heller betales ut som et arealtilskudd enn støtte per kg kjøtt og liter melk, avslutter Hermstad.

Les både innspillet vi har sendt om bilavgifter i statsbudsjettet 2013 og generelle innspill vi har sendt til Finansdepartementet og SV.


De beste og verste klimapartiene

1. Mdg 6
2. Venstre 6-
2. SV 6-
3. Rødt 5
3. KrF 5
4. Senterpartiet 4
5. Arbeiderpartiet 3
6. Høyre 3-
7. FrP 2-