I snitt kjøper hver nordmann 90 prosent mer klær enn i 1990, skriver Dagsavisen. Klesimporten til Norge i 2010 var den høyeste registrert noensinne og 119 prosent høyere enn i 1990.

Tall som Framtiden i våre hender har hentet ut fra Statistisk sentralbyrå viser at det i fjor ble importert totalt 82.020 tonn klær til Norge. 75 prosent av disse klærne kommer fra Kina, Bangladesh, Tyrkia og India.

- Import fra utviklingsland er positivt. Tekstilindustrien gir arbeidsplasser og bidrar ofte til utvikling i fattige land. Flytting av tekstilproduksjon til Kina, Bangladesh og andre steder er ikke negativt i seg selv, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.

- Det er årsakene til den stadige flyttingen av produksjonen som er problematiske: Når lønnskrav og ønsker om et tryggere arbeidsmiljø gjør seg gjeldende flyttes virksomheten til mindre ”krevende” omgivelser. Luselønn og helseskadelig produksjon blir en del av flyttelasset. 

Framtiden i våre hender arbeider for at kleskjedene skal legge press på fabrikkene slik at arbeiderne får bedre lønns- og arbeidsvilkår.

- Men kleskjedene må også bidra selv, ved for eksempel å betale mer for varene og kontrollere at arbeiderne får en levelønn, sier Leffler.

Kjedene kan gjøre en rekke strakstiltak for å bedre at arbeids- og levekår for tekstilarbeiderne i egen leverandørkjede:

• Sikre at alle fabrikker i leverandørkjeden følger kleskjedens etiske retningslinjer. Selskapene må gå seg selv etter i sømmene og ikke kjøpe varer på en måte som gjør at arbeidernes rettigheter undergraves.
• Kleskjedene må lage en handlingsplan, med tidsfrister, for hvordan arbeidsforholdene ved fabrikkene, og egne innkjøpsrutiner, skal bli bedre.
• De kan starte et strategisk samarbeid med fagforeninger og frivillige organisasjoner både lokalt, nasjonal og globalt. Et mål må være å øke lønningene til arbeiderne som produserer selskapets varer.
• Levelønn må være et eksplisitt krav i selskapets etiske retningslinjer. Det vil være veilednede for deres arbeid med å sikre høyere lønninger for arbeiderne.  
• Kleskjedene må offentliggjøre sine leverandørlister slik at deres etikkarbeid kan etterprøves gjennom uavhengige undersøkelser.
• De bør velge leverandører som er villige til å signere en såkalt "organisasjonsrettsgaranti" - en skriftlig garanti på at arbeiderne har rett til å organisere seg eller opprette en fagforening, valgt av arbeideren selv. Selskapene må sjekke at denne garantien etterleves.

Les også om H&M som ble "dømt" av folkedomstol i Phnom Penh i Kambodsja.

blog comments powered by Disqus