• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Færre norske våpen til USA

I 2011 eksporterte Norge våpen og ammunisjon for over 2,6 milliarder kroner. Eksporten til USA har gått drastisk ned fra 1,3 milliarder til 711 millioner på ett år. Til gjengjeld har eksporten til Tyrkia økt kraftig.

kongsberg protector 330Det har vært en kraftig nedgang i norsk våpeneksport til USA Foto: Kongsberg Defence & Aerospace AS

Den samlede verdien av norsk våpeneksport har stått på stedet hvil siden 2010. Norge eksporterte i løpet av fjoråret våpen for litt i overkant av 2,6 milliarder kroner og holder seg fortsatt godt under rekordårene 2008 og 2009, da vi hvert år eksporterte for rundt 3,1 milliarder kroner.

USA har lenge vært den klart største kjøperen av norske våpen. I 2009 utgjorde USA-eksporten nesten 56 prosent av norsk totaleksport av militærutstyr, tilsvarende verdier for 1,7 milliarder kroner. Amerikanerne er fortsatt Norges viktigste handelspartner på området, men de siste tallene fra SSB viser at eksportenhar gått kraftig ned. I fjor eksporterte Norge våpen og ammunisjon til landet for 711 millioner kroner. Vi må tilbake til 2005 for å finne lavere tall. 

Det er spesielt i utstyrskategorien ”Deler til kanoner, artilleri, haubitsere, bombekastere, utskytningsramper for raketter og granater, flammekastere med mer” at det har skjedd en nedgang i salget til USA. Mens det i 2009 ble eksportert for 1,3 milliarder kroner av disse våpendelene, var eksporten redusert til 466 millioner i fjor.

Når totalimporten for 2011 ligger på samme nivå som i 2010 er det grunnet en sterk økning i eksporten til en rekke andre land både i og utenfor Europa.


Mer til Tyrkia

Framtiden i våre hender har i mange år fulgt utviklingen i norsk våpeneksport. På grunnlag av tall fra Statistisk sentralbyrå over norsk utenrikshandel har vi hvert år regnet ut verdien av norsk våpeneksport siden 1999.

Ett av landene som tidligere har vært en stor avtaker av militærskyts fra Norge er Tyrkia. I 2005 var det imidlertid en sterk nedgang i eksporten og de siste seks årene har verdien av norsk våpeneksport til Tyrkia ligget rundt 10 millioner kroner. I fjor snudde tendensen da Norge eksporterte bomber, granater, torpedoer, miner og raketter for en verdi av 168 millioner kroner til landet. En annen ny tendens er eksportøkningen til en raskt voksende økonomi i Latin-Amerika.

Fisk, petroleumsteknologi og våpen

Norsk eksport til Brasil har økt drastisk de siste årene og det er ikke bare bacalao og olje -og petroleumsteknologi som eksporteres over Atlanteren. I fjor solgte Norge våpen og ammunisjon til Brasil for 113 millioner kroner. Til sammenligning var våpeneksporten til landet på 1,2 millioner i 2010.

Et annet land som har økt sin prosentandel av den norske eksporten er Sveits. I 2010 var eksporten av våpen og ammunisjon til Sveits verdt 107 millioner kroner. I 2011 hadde den økt til 279 millioner. Det samme gjelder NATO-landet Frankrike hvor verdien av eksporten økte fra 84 til 173 millioner.

Andre store handelspartnere er Sverige, Canada og Tyskland som har hatt stabilt høy import av norske våpen de siste årene.


Glad for nedgang

– Det er positivt at veksten i våpeneksporten har stanset, men vi skal ikke glemme at Norge fremdeles er en stormakt i våpenproduksjon, sier Arild Hermstad, leder for Framtiden i våre hender.

Han mener det står i skarp kontrast til Norges politiske ønsket om å fremstå som en fredsnasjon.

– Norske våpen kommer i tillegg på avveie. Norge må kreve sluttbrukererklæring også fra NATO-landene når vi eksporterer norske våpen. Bare på den måten blir det mulig å hindre at norsk våpen og ammunisjon blir brukt i væpnede konflikter, sier Hermstad.
blog comments powered by Disqus

Regulering av næringslivet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
  • Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
  • At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
  • At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.



- Annonse -