Transportsektoren står i dag for 23 prosent av verdens klimagassutslipp, og er den sektoren der utslippene øker raskest. Framtiden i våre hender forventer at satsning på høyhastighetstog blir med i neste nasjonale transportplan. (Foto: Flickr/Sander van der Wel)


Marit Kristine Vea. (Foto: Kristina Valheim Stiauren)– Hvorfor skal Norge satse på høyhastighetstog?

– Norge skal satse på lyntog fordi det er bra for miljøet, raskt, effektivt, trygt for de reisende og et viktig tiltak for norsk næringsliv og distriktene. Befolkningsvekst, sentralisering og økte utslipp fra transportsektoren er ikke utfordringer vi kan veibygge oss ut av.

– Hva er de største fordelene med høyhastighetstog?

– De største fordelene med lyntog er at du kommer raskere fra sentrum til sentrum enn med fly, og i tillegg er det mer behagelig enn fly. Lyntog kan gå på ren elektrisitet og slipper dermed ikke ut klimagasser som bidrar til global oppvarming.

– Hvilken rolle tror du høyhastighetstog kan spille for miljøet?

– Ved å overføre passasjerer fra fly og vei til bane, vil lyntog bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Studier fra utlandet viser at lyntog er opp til fjorten ganger mer klimavennlig enn bil, og femten ganger mer klimavennlig enn fly. Regnestykket kan se litt annerledes ut i Norge, siden vi må regne med å bruke mer energi enn for eksempel Frankrike til bygging av tunneler. Lyntog er likevel det eneste transportmiddelet som kan inngå i et nullutslippssamfunn, og det eneste kollektive transportmiddelet som direkte høster godene ved at en større andel av elektrisiteten vi produserer er fornybar.

– Hvordan kan man finansiere høyhastighetstog?

– Vi tror det er lurt å se på alternative finansieringsmåter for et lyntogprosjekt. I dag finansieres alle jernbaneinvesteringer over statsbudsjettet, og bevilgingsnivået ligger på omlag 4 milliarder kroner per år. Med en slik investeringstakt vil det ta 25 år å bygge én høyhastighetstrasé, eller omlag 100 år å bygge ut til både Bergen, Stavanger, Trondheim og Gøteborg. For å få opp farten politikerne gå inn for en form for prosjektfinansiering, i form av statlige lån, statlige aksjeselskaper eller en form for offentlig-privat samarbeid. Det betyr at nok penger kommer på bordet til at store prosjekter kan fullføres i en sleng, istedenfor at det bygges stykkvis- og delt .

– Hva blir de største spenningsmomentene i utredningen?

– Det blir veldig spennende å se hvilke anbefalinger utredningen kommer med, både når det gjelder hvor fort togene bør kjøre og hvor traseene skal gå. Det blir også spennende og høre hvordan regnskapet vil se ut, både med tanke på penger, og med tanke på miljø.

– Hva håper du utredningen vil medbringe?

– Vi håper og tror at utredningen vil skape et grunnlag for at politikerne kan gå inn for, og vedta utbygging av lyntog i Norge. Mens utredningen har pågått har regjeringen og de andre politikerne fått lov til å ikke mene noe om lyntog. Den 25. januar er det slutt på å sitte på gjerdet, og vi forventer et snarlig vedtak i favør av lyntog. Neste nasjonal transportplan kommer i 2013, og vi forventer at lyntog blir en del av den planen.

– Til slutt: Blir det bygget lyntog i Norge?

– Ja, vi tror det. Men det forutsetter at politikerne tør å satse, og prioriterer lyntog. Norge trenger et skikkelig politisk prosjekt, og vi tror lyntog vil bli en vinnersak frem mot neste stortingsvalg. Siste nytt er at alle ungdomspartiene (unntatt FpU) går inn for lyntog. Det synes vi er kjempebra, og vi kommer til å støtte dem i arbeidet med å overbevise moderpartiene.

Ønsker du å lese mer om lyntog, kan du gjøre det på vår temaside.

PS! Fredag 27. januar, like etter at høyhastighetsutredningen har lagt fram sin rapport, arrangerer Framtiden i våre hender frokostdebatt: Trenger Norge lyntog?


blog comments powered by Disqus