Kongen har skjønt det. (Foto: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff)For snart ett år siden sa FNs generalsekretær Ban-Ki-Moon under Verdens økonomiske forum i Sveits: «For most of the past century, economic growth was fueled by what seemed to be a certain truth: the abundance of natural resources. We mined our way to growth. We burned our way to prosperity. We believed in consumption without consequences. These days are gone… Over time, that model is a recipe for national disaster. It is a global suicide pact». 

I romjula sa EUs miljøkommisær Janez Potočnik til The Guardian: «If our current living standards are to be maintained, and the aspirations of developing countries satisfied, then the global economy will need to be changed drastically». Han advarer: «The overuse and waste of valuable natural resources is threatening to produce a fresh economic crisis».

Potočniks advarsel burde i enda større grad rettes mot Norge. En rapport fra Det europeiske miljøbyrået viser at Norge forbruker mer enn dobbelt så mye som EU-snittet.

Men det er bortimot utenkelig at sosialøkonomen Stoltenberg i dag vil advare, eller si noe som likner en kritikk av velstandsveksten. Heller ikke i årets nyttårstale var han i nærheten. Han ser ikke den globale oppvarmingen og andre miljøkriser i sammenheng med vår utviklingsmodell. For ham er ikke en ytterligere forbruksvekst i allerede overklasserike land som Norge et problem.

Kongen, kommisæren og generalsekretæren er mer preget av realisme enn statsministeren, mener jeg.

Hva mener du? Er det grenser for hvor mye vekst vi tåler, eller ikke? blog comments powered by Disqus