Møtet skal likevel holdes. Mange delegater og noen topp-politikere fra 192 land skal se hverandre i øynene og diskutere hvem som skal ta de første stegene for å løse opp i de mange flokene som klimautfordringen medfører. Å si at dette ikke nytter, er uheldig. FNs toppmøter er den viktigste globale møteplassen for å bli enige om hvordan vi skal unngå at klimaendringene kommer ut av kontroll. Stadig flere politikere forstår at situasjonen er alvorlig. Det er en nøkkel til suksess!

Andre miljøproblemer har blitt løst, men ikke på grunn av vedtak som ble fattet lenge før alle forsto konsekvensene av å la være. Erfaringene viser at vi må bygge sten på sten, vi må ha tålmodighet og ikke forvente at verdens politikere vil vedta tøffe tiltak som de ikke vet om de klarer å følge opp.

Vi trenger flere som går foran: Bedrifter, lokalsamfunn og ikke minst nasjoner som beviser at det er mulig å kutte utslipp samtidig som de opprettholder og skaper nye arbeidsplasser, nasjoner som viser at folk ikke får det verre av at klimaproblemet løses. Foreløpig er det for få land som har forpliktet seg, og fremdeles investeres det ikke nok penger i den fossilfrie økonomien. Men investeringene øker raskere enn mange er klar over! Den gang verden reddet ozonlaget, fjernet bly fra bensinen og ble kvitt sur nedbør, så var årsaken svært mange ulike initiativer og tiltak fra en haug med aktører og enkeltpersoner.

Forvent derfor ikke at Durban-møtet produserer en løsning i form av en global høy CO2-avgift eller et strengt kvoteregime for verdens utslippsverstinger. Vær også skeptisk til de som sier at et eller annet enkelttiltak er det eneste som kan redde klimaet. Slik er det ikke. Store og små tiltak, møysommelige forhandlinger, små endringer i vanene til hverdagsmennesket, bittesmå steg i politikken, teknologiske forbedringer, store og små, alle disse faktorene må spille sammen når verden skal løse vår tids største utfordring.

De som sier at det ikke er mulig, trenger ikke å dra til Durban.

blog comments powered by Disqus