30. november 2011
Skrevet av Håkon Fossmark og Gunnell Sandanger
De fikk to kilo ris for å sette sitt tommelavtrykk på et dokument de ikke forsto. Nå får det norske selskapet Intex kraftig kritikk fra OECD for å ha lurt lokalbefolkningen i sin jakt på verdifull nikkel.
Lokalbefolkningen på Mindoro er glad for anerkjennelsen de har fått gjennom OECDs svært grundige rapport. (Foto: Knut-Erik Helle) Edwin Gariguez håper OECD sin rapport skal føre til bedring på Mindoro. Her under et besøk i Norge i 2006.På den filippinske øyen Mindoro finnes en av verdens største nikkelforekomster. Her er det nikkel som kan gi inntekter på flere milliarder dollar i året. Det norske gruveselskapet Intex har i flere år ønsket å utvinne nikkelforekomstene, men har møtt hard mostand fra fra myndighetene på Mindoro, lokalbefolkningen, urfolk, Framtiden i våre hender og andre organisasjoner.
Intex sitt prosjekt på Mindoro ligger i et svært utsatt område for vanntilførselen til store områder. Det kan før til forurenset drikkevann på det som er en av Filippinenes største øyer. I tillegg er det fare for ødelagt jordbruk, flom og jordskred. Lokalbefolkningen på Mindoro er svært misfornøyd med Intex, og de har blant annet gått til sultestreik mot selskapet. De mener at nikkelutvinning vil true livsgrunnlaget på øya.
Etter 12 års kamp har lokalbefolkningen fått etterlenget støtte fra OECD. For tre år siden klaget Framtiden i våre hender Intex inn for OECDs kontaktpunkt for flernasjonele selskaper. I tre år har OECD jobbet med saken, og nå kommer de med kraftig kritikk mot Intex.
Intex anklages for brudd på menneskerettigheter ettersom de har brutt reglene for konsultasjoner med urfolk som er berørt av gruvedriften. De har også gitt mangelfull informasjon om miljøkonsekvensene av prosjektet.
– OECD har brukt tre år på å etterforske saken, og vi er svært glade for at de har kommet fram til det samme som vi. Intex har begått grove overtramp, vi er glad for at OECD nå påpeker dette, sier Edwin Gariguez. Han har jobbet svært mye med saken, blant annet da han bodde på Mindoro og virket der som prest. Gariguez har dokumentert skriftlig det som har skjedd opp i gjennom årene. Dette arbeidet har vært veldig viktig for å utarbeide klagen og i den påfølgende prosesssen.
Han setter pris på at OECD har gått gjennom saken så grundig.
– Helt siden Intex kom til Mindoro har de vært en trussel mot rettighetene til urfolk og det sårbare økosystemet på øya, sier Gariguez.
Intex er tidligere anklaget for å ha lurt lokalbefolkningen til å skrive under på dokumenter de ikke forsto. Noen av stammeledere ble lurt til å sette sine tommelavtrykk på en avtale de ikke kunne lese.
– Vi fikk to kilo ris for å underskrive denne avtalen. Vi ble enige om at de kunne ta en jordprøve her. Det var slik jeg forstod det. Vi hadde ingen anelse om hva som skulle skje, fortalte en av stammelederne til NRK i 2007.
Gruveaktiviteten på Mindoro har satt følelsene i sving. (Foto: Knut-Erik Helle)– Dette er en viktig prinsipiell seier for oss, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
Klagen har fått en grundig behandling, og Framtiden i våre hender får medhold på to av tre punkter, samt at OECD mener at det må gjøres grundigere undersøkelser knyttet til det tredje punktet.
– Kjennelsen fra OECD er en kraftig påminnelse for norske selskaper om at de ikke bare kan tenke profitt når de investerer i utlandet, mener Hermstad.
– Giskes statssekretær Rikke Lind har tidligere sagt at 99,99 prosent av norske bedrifter som investerer i utlandet ønsker å ta samfunnsansvar. Denne saken viser at ikke alt er så rosenrødt som Lind vil ha det til, sier Hermstad.
Framtiden i våre hender har samarbeidet med Alliansen mot gruvedrift på Mindoro (ALAMIN), Philippines Indigenous Peoples Links i England og ekspert på urfolksrettigheter Cathal Doyle igjennom hele prosessen.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.