• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Klimatoppmøtet i Durban er i gang

Klimaforhandlingene er i år lagt til Durban i Sør-Afrika - fra 28. november til 9. desember. Gunnell Sandanger fra Framtiden i våre hender følger forhandlingene. Her er hennes vurderinger og forventninger til møtet.

gunnell-i-durbamGunnell Sandanger er i Durban og følger klimaforhandlingene for Framtiden i våre hender. oxfam-strandMange organisasjoner er på plass i Durban. Her er det Oxfam som er sultne på handling i Durban
Klimatoppmøtet kalles COP17 - den syttende partskonferanse. Den vil spesielt dreie seg om den videre avtalen om utslippsforpliktelser. Den første startet i 2008 og ender i 2012, og skulle egentlig vært avløst av en andre forpliktelsesperiode fra og med 2013. Da Kyotoprotokollen ble ratifisert i 1997, ble en rekke land som ble definert som “annex I“- land (stort sett rike land), enige om å påta seg forpliktelser. Forpliktelsene innebar et mål for hvor mye de skulle redusere (eller øke) utslippene prosentvis i perioden 2008 til 2012, sammenlignet med utslippene de hadde i 1990. Tanken var at denne perioden skulle bli avløst av periode nummer to fra og med 2013. Nå er vi altså straks i 2012, og fremdeles er ikke den nye forpliktelsesperioden på plass. Dette driver det sivile samfunnet intens lobbyvirksomhet for at skal skje.

Et av argumentene som brukes av dem som motarbeider dette, er at USA og Kina ikke er med. USA klarte aldri å få gjennomslag for å ratifisere, dvs. godkjenne Kyotoprotokollen på hjemmebane i 1997, og spiller ikke noen konstruktiv rolle nå heller.

Så da kan en jo spørre seg: Hvorfor skal vi redde "Kyoto" hvis ikke Kina og USA er med?

Kina har et raskt voksende utslipp, men dersom vi bryter ned utslippene til utslipp per person, ligger landet fremdeles langt bak land som Norge. En stor del av Kinas utslippsvekst skyldes også økt forbruk i vestlige land. Å vente på USA, er en svært dårlig løsning ettersom landet antagelig aldri kommer med på grunn av innenrikspolitiske forhold.

Men dersom EU, Norge, Sveits og Australia blir enige om en andre forpliktelsesperiode, så omfatter det bare 15 prosent av utslippene?

Framtiden i våre hender og det internasjonale nettverket av miljø- og solidaritetsorganisasjoner, Climate Action Network, mener at en andre forpliktelsesperiode er helt nødvendig for å beholde et juridisk rammeverk for å løse klimaproblemene i fellesskap. Mister vi Kyotoprotokollen, sitter vi igjen med et system hvor det blir helt og holdent opp til hvert enkelt land å melde hvor mye de vil redusere sine utslipp.

EUs ministermøte 10. oktober vedtok en uttalelse som langt på vei bekrefter at EU i Durban vil arbeide for at det blir fattet et vedtak om en ny forpliktelsesperiode. Norge er villige til å inngå en andre forpliktelsesperiode. Framtiden i våre hender mener Norge må være veldig klare i sin støtte til denne, og anstrenge seg for at den kommer i stand.

Du kan bli med og gi din støtterklæring til Kyotoprotokollen på denne internasjonale facebookgruppen «I love Kyoto».

Utslippsreduksjoner

FNs klimapanel har påvist at verdens klimagassutslipp må kuttes med 50-85 prosent innen 2050. Det gir 50 prosents sjanse for at vi klarer å stabilisere den globale oppvarmingen på 2,0 - 2,4 grader, noe som i seg selv er en dramatisk temperaturøkning. I tillegg påviser panelet at fra 2015 må verdens utslipp gå nedover. Utslipp må kuttes med 25-40 prosent i rike land innen 2020 (sammenlignet med 1990). I tillegg må land uten forpliktelser ha en lavere utslippsvekst frem mot 2020, og deretter en høy reduksjon sammenlignet med "business as usual".

Framtiden i våre hender mener, ut fra disse forutsetningene, at en 40 prosents reduksjon av klimagassutslipp i rike land (sammenlignet med 1990-utslippene) er nødvendig for å unngå en temperaturstigning på over to grader. Det må altså skje innen 2020, også i Norge. Land med høye utslipp per innbygger må også kutte mest per innbygger.

Klimafinansiering

Et annet viktig tema i denne forhandlingsrunden er klimafinansiering. I København i 2009 ble det enighet om å mobilisere 30 milliarder dollar i perioden 2010-2012 til såkalt hurtigstarts-finansiering, med en balansert fordeling mellom finansiering av utslippsreduksjoner og tilpasning. Langsiktig finansiering skal økes til 100 milliarder dollar i året innen 2020.

I Mexico i 2010 ble det bestemt å opprette et grønt klimafond (The Green Climate Fund). Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med rammene for dette fondet. I oktober ble et kompromissforslag til hvordan fondet skal utformes og etableres, lagt frem i Cape Town. Forslaget var et bredt kompromiss mellom u-land og i-land, og ble akseptert av alle landene unntatt Saudi Arabia og USA.

Forslaget ble deretter sendt som en rapport til klimakonferansen i Durban der det skal diskuteres og godkjennes.

Framtiden i våre hender mener at halvpartene av pengene må gå til tilpasningstiltak. Vi mener at en stor del av pengene som kanaliseres til det grønne fondet skal være offentlige, ettersom tilpasningstiltak sjelden vil gi avkastning, og dermed ikke være attraktive for private investorer.

Du kan lese mer om finansiering i artikkelen “Kvinner mest utsatt for klimaendringer”.

Innovativ finansiering

Det jobbes med å få innført avgifter på shipping, fly og finanstransaksjoner som vil kunne gi penger blant annet til det grønne fondet. Framtiden i våre hender er med i Robin Hood-kampanjen som kommer til å jobbe spesielt for skatt på finansieringstransaksjoner under forhandlingene. Norge har spilt en god rolle for å få innført en skatt på shipping og fly. Framtiden i våre hender mener at Norge må jobbe for at COP17 gir klare retningslinjer til IMO (FNs maritime organisasjon) og ICAO (FNs luftfartsorganisasjon) om hvordan regulering av shipping og luftfart kan bidra til finansiering av klimatiltak i utviklingsland. EU har klart å innlemme den europeiske flybransjen i det europeiske kvotesystemet fra 2012, men internasjonalt er ikke shipping- og flybransjen regulert. ICAO arbeider hardt for å forhindre at EU inkluderer internasjonale flygninger i systemet (altså flygninger til og fra EU-området), noe vi er sterkt kritiske til.

Framtiden i våre hender mener at Norge må må gi klar beskjed til shipping- og luftfartsbransjen om at de må fremskynde regulering av klimagassutslipp i egen sektor.

Om Sør-Afrika (tall fra Norge i parentes)

Antall innbyggere: 49 millioner (4,7 millioner)
BNP per innbygger: 10700 USD (54600 USD)
Forventet levealder: 50 år (80 år)
CO2 per innbygger (2007-tall): 8,8 tonn (9,53 tonn). I Sør-Afrika er utslippene per person nesten på norsk nivå. Det skyldes blant annet store punktutslipp fra kullkraftverk. Her er kun utslippene for CO2 oppgitt, ettersom vi ikke har sammenlignbare tall for CO2-ekvivalenter.
blog comments powered by Disqus
Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
  • Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
  • En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.



- Annonse -