I et tidligere blogginnlegg antydet jeg at norske myndigheter kanskje har verdens beste klimapolitikk, målt etter innsatsen utenfor landets grenser. Hvorfor kan du lese her.

 Regjeringens klima- og regnskogsprosjekt vil til neste år utbetale 2,55 milliarder kroner til tropiske land som klarer å redusere klimagassutslippene fra avskoging og skogforringelse. Det vil gi gode resultater for jordas klima, for planter og dyr og for mennesker som er avhengig av skogen. Tiltakene må følges med argusøyne. Regnskogfondet har allerede advart mot resultatet av samarbeidet med Indonesia. Selve satsingen er likevel så viktig at den må videreføres. Flere rike land må bli med. Dette er en avansert form for å betale for at økosystemer ikke blir ødelagt. Slik betaling har ikke verden mye erfaring med fra før. Da er det lov å trå feil, og lære av feilene.

Det vil også bli gjort andre feil i våre forsøk på å kutte klimagassutslippene raskt og mye. Noen tiltak vil vise seg ikke å bli like viktige og smarte som mange håpet. Foreløpig kan det se ut til at biodrivstoff og karbonfangst- og lagring blir av det slaget. Likevel må vi vise tålmodighet og tåle at det satses på feil hester. Vi har tross alt ikke klart å løse klimaproblemet tidligere.

Omkring 1,3 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet. Dobbelt så mange mangler rene og trygge kokemuligheter. Forurensning fra åpne ildsteder og ovner som brenner dårlig bidrar til at mellom 1,5 og 2 millioner mennesker dør hvert år.

Norge går nå nye veier for å skaffe energi til verdens energifattige. Det er bra for miljøet og for fattige mennesker at vi skal bidra til å finansiere fornybar energi, energieffektivisering og klimakutt i utviklingsland. Dersom initiativet lykkes kan det bli Norges viktigste innsats i klimakampen. Det kan få fart på bygging av solkraft, vindkraft, energieffektive ovner, osv. Jo mer som bygges av slike anlegg, jo mer konkurransedyktig blir prisen. Fornybar energi må bli billigere enn fossil energi. Det trenger ikke å være så langt frem. I følge solenergidirektøren Terje Osmundsen kan solenergi til strøm være billigere enn fossil energi før dette tiåret er omme i områder der to tredeler av menneskeheten bor.

Norge har også lansert gode forslag til å finansiere tilpasningstiltak i fattige land som rammes av klimaendringene. Forslagene er ikke blitt til virkelighet ennå, men våre forhandlere og politikere er viktige pådrivere i arbeidet for klimarettferdighet.

Selv om det er grunn til å være skuffet over Norges nasjonale klimaarbeid, er det grunn til å være stolt over Norges internasjonale klimaarbeid.

Eller?
Arilds blogg
Framtiden i våre henders leder Arild Hermstad blogger
om aktuelle tema. Delta i debatten.

Siste fra Arild på Twitter

  • Nei, dette bildet er ikke fra Tyskland. Solcellepaneler fra Rec og Elkem på taket til Agder Energi i Kristiansand http://t.co/7ewDtEB0
  • VG lager sin egen vri: "Tre prosent av BNP i 2030 må brukes til klimaredning" blir til "Små kutt kan redde klimaet", http://t.co/N2N6W9BS
  • @eivindtraedal Får alltid en følelse av 1970-tallet når jeg kjøper frimerker
  • Det er på høy tid med en ny modell for å få penger til jernbanen mener @fivh og @jodamarit, http://t.co/YdSr5znQ
  • @filiprygg Det beste er jo at folk snart? kan komme seg frem og tilbake uten å bruke @statoilasa sitt fossile drivstoff
Følg Arild på Twitter
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.