Er du en av mange som kunne tenke deg å vite mer om hvordan produksjonen faktisk foregår? Eller stoler du fullt og helt på kjedenes forsikringer om at de gjør sitt beste for å sikre at arbeiderne i Bangladesh, Kambodsja og India jobber under trygge forhold, og får utbetalt en lønn de kan leve av?

Framtiden i våre hender har i en årrekke samarbeidet med organisasjoner i land hvor klærne du og jeg kjøper blir produsert. Gjennom dem, og gjennom avisoppslag og rapporter, vet vi at tekstilarbeidernes rettigheter undergraves systematisk, hver eneste dag.

Organisasjonene vi samarbeider med ønsker åpne leverandørlister. Forbrukerne må få vite hvor og hvordan klær produseres. Det er nordmenn enig i. I en undersøkelse utført av Norstat for noen år siden mente 80 prosent av de spurte at alle bør kunne kreve innsyn i hvilke fabrikker klesprodusentene bruker.

Men kleskjeder, og også selskaper i andre bransjer, stritter imot. De hevder at den harde konkurranse hindrer dem å offentliggjøre leverandørene. Tiden er ikke moden for åpenhet, mener de. Men forsvaret av hemmelighold er i ferd med å rakne. Framtiden i våre henders ferske rapport «Med døren på gløtt?» har tatt for seg den manglende åpenheten i 18 store selskaper innenfor bransjene klær og elektronikk. Disse fanebærer sin etikkpolicy, men kun to av dem stiller seg åpen for etterprøvbarhet.
   
Rapporten viser også at en rekke andre selskaper, med åpne leverandørlister, tjener penger som gress. Nike, adidas, og de norske Helly Hansen og Bj Sport, forteller i dag omverden om hvor de produserer. Ingen av disse melder at det har svekket konkurranseevne eller troverdighet.

Kjære kleskjeder, forstår dere at forbrukerne lett kan få en følelse av at dere har andre grunner til å holde fabrikkene skjult? Når har dere tenkt å tørre å stå for forholdene, gode og dårlige, hos leverandørene dere kjøper varer fra?


Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen.




blog comments powered by Disqus