Yara vurderer storsatsing i Etiopia

Yara og leder Jørgen Ole Haslestad vurderer å starte gruvedrift og produskjon av kundstgjødsel i Afar i Etiopia. (Foto: Yara)

Framtiden i våre hender skrev tidligere denne uken om hvordan etiopiske myndigheters jordbruksprogram brukes i et politisk maktspill. Familier som ikke støtter regimet straffes ved at de ikke får tilgang til kunstgjødsel. Yara er en av de ledende leverandørene av kunstgjødsel til Etiopia, og har flere ganger de siste årene vunnet store kontrakter med den etiopiske staten.

I samarbeid med det indiske selskapet Safetec søkte det norske gjødselselskapet Yara i juni etiopiske myndigheter om lisens for å åpne en fabrikk for å utvinne det verdifulle mineralet kalium (potash) i Afar-regionen. Prisanslaget for fabrikken er i lisenssøknaden på inntil en milliard dollar, ifølge etiopiske medier. Yara og Safetec har laget et nytt selskap under navnet Ethio Potash som står bak lisenssøknaden.

– Dette er et prosjekt for å utvinne mineraler som er veldig viktige grunnstoff i gjødsel, sier Asle Skredderberget, talsperson for Yara.

Ifølge Yara er prosjektet foreløpig bare til vurdering og vil ikke bestemmes før en pågående forstudie er avsluttet.

– Vi må sikre tilgang til råvarene i produksjonen, og Etiopia er et av stedene vi kan skaffe dette, sier Skredderberget.

Han sier det vil kreve store investeringer

– Vi gjør ikke mange slike gruveinvesteringer. Det man satser på er noe vi må være trygge på, sier Skredderberget.

– Hvordan vurderer Yara den politiske situasjonen og kritikken av etiopiske myndigheter når dere nå vurderer en stor ny investering?

– I forstudien vurderer vi om dette er et prosjekt hvor vi kan få det slik vi vil. Vi vurdere alle hensyn, blant annet hvor mye som finnes, økonomi, miljø, transport og befolkning. De nye opplysningene er noe vi må ta med i vurderingen, sier Skredderberget og sikter til Framtiden i våre henders spørsmål om politisk misbruk av gjødsel.

Etiopia-forsker: – Dette kjenner jeg igjen

Påstandene om at familier eller landsbyer som har stemt på opposisjonen, nektes statlig støtte som såkorn og gjødsel, er noe Etiopia-forsker Kjetil Tronvoll kjenner igjen fra egen forskning:

– Jeg kjenner igjen opplysningene fra BBC og Human Rights Watch fra mine egne intervjuer med befolkningen i Sør, sier Kjetil Tronvoll. Han har forsket på Etiopia i en årrekke, og jobber i dag for International Law and Policy Institute (ILPI).

Regjeringspartiet i Etiopia, EPDRF, har blitt gjenvalgt ved hvert valg siden 1991. Ved nasjonalvalget i 2005 gjorde opposisjonspartiet store framskritt, men tapte likevel valget. Mistanker og påstander om valgfusk førte til omfattende demonstrasjoner i etterkant av valget ble slått brutalt ned.

Opposisjonens framgang ble oppfattet som en trussel fra regjeringspartiet. I årene fram til neste valg i 2010 brukte regjeringen statlige institusjoner for å sikre kontroll seg over velgere. Dette skjedde blant annet ved at lokale myndigheter på landsbygda nektet såfrø og gjødsel til familier som stemte "feil".

– Familier blir rammet av sanksjoner av myndighetene fordi de ikke stemmer rett. Både trusler i forkant av valg og sanksjoner i etterkant av valg har forekommet. Folk som har gått til landsbyforvaltningen som er regjeringskontrollert, får de høre at de må gå til opposisjonskandidaten for å få støtte. ”Han er din mann siden du stemte på han, gå til ham, du får ikke noe av oss”, får de høre når de trenger hjelp.

– Er kunstgjødsel et politisk maktmiddel?

– Ja, definitivt. Kunstgjødsel er et særdeles viktig maktmiddel i et land hvor 80 prosent er subsistensjordbrukere. De er dønn avhengige av avlingene fra en liten åkerlapp, og et eventuelt lite overskudd fra salg på markedet.

Tronvoll forteller at all jord i Etiopia er statlig eid, og statsforvaltningen forvalter jordrettigheter på landsbygda. Det gir staten og regjeringen stor makt over landsbyer og familier på landsbygda.

Regjeringens politiske press er videre dokumentert i Human Rights Watch rapport “One Hundred Ways of Putting Pressure” og  ”Development without Freedom – How Aid Underwrites Repression in Ethiopia”, begge fra 2010.

Ambassaden: – Ikke systematisk misbruk

Den norske ambassaden i Etiopia vil ikke gå god for påstandene om regjeringens misbruk av politisk makt.

– Disse påstandene [fra Human Rights Watch] har vært gjenstand for gransking av giverland og internasjonale organisasjoner etablert i Etiopia, som har konkludert med at det ikke forekommer systematisk eller utstrakt misbruk av bistanden, skriver Tormod Nuland ved den norske ambassaden i Addis Abeba i en epost.

Ambassaden avviser dermed påstander fra opposisjonen, menneskerettighetsgrupper og forskere som har blitt gjentatt flere ganger de siste årene.

– Fra norsk side ser vi alvorlig på anklagene om overgrep og brudd på menneskerettighetene som fremsettes i BBC sin reportasje. Det er viktig at disse anklagene undersøkes og følges opp. Fra norsk side tar vi jevnlig opp menneskerettighets- og demokratispørsmål overfor etiopiske myndigheter, forteller Nuland.