Visste du at vi i dag bruker åtte ganger mer vann enn hva våre besteforeldrene gjorde? Hvis forbruket ikke reduseres, advarer FN om at 1,8 milliarder mennesker vil ha konstant vannmangel om 20 år.
70 prosent av ferskvannsforbruket i verden går til jordbruk, 20 prosent går til industri og 10 prosent til husholdninger. Dagens europeere bruker 100-200 liter vann per dag. På verdensbasis forbruker vi nå mer enn halvparten av alt tilgjengelig ferskvann. Det kommer fram i rapporten «Vekstens pris» laget av Framtiden i våre hender.
Det er lett å tenke at det ikke er noe problem, men vannressursene er ujevnt fordelt. Asias befolkning, som utgjør omkring 60 prosent av verdensbefolkningen, disponerer for eksempel bare 30 prosent av ferskvannet på jorden. I alt mangler rundt 1 milliard mennesker rent drikkevann, og 40 prosent av verdens befolkning lever under dårlige sanitærforhold.
WHO anslår at 1,6 millioner barn dør hvert år som følge av sykdommer de har pådratt seg av urent drikkevann og manglende vannfasiliteter. Og verre kan det bli! Hvis vannforbruket ikke reduseres, estimerer FN at 1,8 milliarder mennesker vil ha konstant vannmangel om 20 år. Til nå har vannmangel i hovedsak vært knyttet til områder i Afrika og Asia, men det økende misforholdet mellom ressurser og ressursforbruk gjør at det også kan bli et økende problem i rike i-land som USA.
I alt står halvparten av verdens befolkning i fare for å miste tilgang på ferskvann i løpet av de neste 30 årene.
Den viktigste årsaken til at vannforekomstene forsvinner, er produksjon av mat. 70 prosent av ferskvannsforbruket i verden går til jordbruk, 20 prosent går til industri og 10 prosent til husholdninger. Flere av verdens elver, innsjøer og grunnvannsforekomster tappes tungt, og risikerer å bli tørrlagt.
Motsatt er også den viktigste trusselen mot matvareproduksjonen knappe vannressurser. Knappe vannressurser kan altså sørge for at matvareproduksjonen blir mindre. Den globale oppvarmingen kan også forverre situasjonen, siden en sjettedel av verden er avhengig av elver som får vann fra isbreer eller snøsmelting.
For eksempel går Gangotribreen i India, som står for 70 prosent av vannet i Gangeselven, tilbake med mer enn 35 meter per år – dobbelt så raskt som for 20 år siden – og kan bli borte i 2030.
Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
At miljøskadelig forbruk begrenses. Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet.
Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen. Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper.
At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.
At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres.
Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.