Nordmenn er glad i å shoppe. Spesielt klær. I fjor ble det importert 81.800 tonn klær. Det er mer enn dobbelt så mye som for 20 år siden.
Lave priser gjør at vi handler mye klær i Norge. (Foto: istockphoto)
Framtiden i våre hender har gått gjennom tall fra SSB for å se på det norske forbruket av klær. Tallene viser at de siste 20 årene har vært skikkelige jubelår for de som selger klær. Like bra har det kanskje ikke vært for miljøet og dem som lager klærne.
I 2010 var importen av klærden høyeste som er registrert, og 119 prosent høyere enn i 1990. Regnet per innbygger har veksten på de 20 åra vært på 90 prosent.
– Alle trenger klær, og vi skal naturligvis ikke gå rundt i filler. Men kanskje det går an å tenke enda mer på kvalitet fremfor kvantitet når vi er ute og handler, spør Gunnell Sandanger i Framtiden i våre hender.
Et tips kan være å legge litt mer arbeid i selve kjøpet. Finn noe du virkelig vil ha, da blir det mer og lenger brukt.
– Det kan være lurt å kjøpe noe som er slitesterkt og varer litt lenger. For dem som ikke liker å shoppe, gjerne menn i femtiårene, må jo dette være en befrielse, så slipper de å handle klær så ofte, sier Sandanger med et smil.
Grunnen til at Framtiden i våre hender mener dette er at produksjonen av klær medfører store miljøbelastninger.
– En fjerdedel av verdens sprøytemidler går til bomullsproduksjon. I tillegg er bomullsproduksjonen svært vannkrevende, og produseres ofte i områder der vann er en knapp ressurs, sier Sandanger, og legger til at nordmenn har et bomullsforbruk som er fire til fem ganger høyere enn resten av verden, og legger til:
– Se gjerne etter økologiske klær og fair-trade merkede klær.
Også Ingunn Grimstad Klepp, forskningsleder i Statens institutt for forbruksforskning, mener vi nordmenn godt kan tenke over klesforbruket vårt en ekstra gang.
– Det er jo slik at vi blir lykkelige av fine ting og god mat, og det skal vi kunne ha. Men vi blir ikke dobbelt så lykkelige av dobbelt så mye klær, har Klepp sagt til Vårt Land.
1990
1995
2000
2005
2007
2008
2009
2010
37.300
51.000
57.600
70.200
77.300
79.600
73.200
81.000
Import til klær av Norge i antall tonn.
En av årsakene til at klesimporten og forbruket øker, er trolig den lave prisen på klær i Norge. Helt ferske konsumpristall fra SSB viser at prisene på klær har falt med 2,6 prosent fra mai til juni i år.
Framtiden i våre hender jobber også for at de som produserer klærne skal få en mye større andel gå til de som syr dem. Vi er blant annet med i den internasjonale Clean Clothes Campaign.
– Kun 0,5 til tre prosent av kostnadene for å produsere plagget går til tekstilarbeideren. For bomullsplukkerne er tallene enda lavere. Det er naturligvis altfor lite, sier Gunnell Sandanger.
– Dersom vi minst doblet lønningene deres, vil det bidra til at den enkelte arbeider får en lønn å leve av. Kombinert med økologisk produksjon vil en tilstrekkelig prisøkning føre til at vi kjøper mindre klær og dermed får redusert miljøbeøastningen, sier Sandanger.
Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
At miljøskadelig forbruk begrenses. Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet.
Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen. Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper.
At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.
At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres.
Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.