Det er utrolig hvor mye god mat du kan lage av mat som egentlig var ment for søppeldunken. Det fikk over 2000 personer smake.
Øivind Løtveit i Framtiden i våre hender serverer mat til fornøyde besøkende utenfor Stortinget. (Foto: Liv Thoring)
Over 300.000 tonn mat som kunne ha vært spist går i søpla hvert år. Dette tilsvarer en fjerdedel av all den maten vi kjøper. For å sette fokus på dette, og vise hvor mange gode retter det er mulig å lage av denne maten, arrangerte NHO Mat og Drikke en gratis folkelunsj utenfor Stortinget.
Det ble servert ris og gryter med kikerter, kylling og biff – alt dette var mat som ville blitt kastet om det ikke ble servert på denne folkelunsjen. Råvarer som ble brukt var tatt ut av kjeden da de nærmet seg utløpsdato, og folk uansett ikke ville kjøpt de.
– Vi ønsker blant annet å bevisstgjøre publikum på at det er forskjell på «best før» og «siste forbruksdag», og at vi med enkle tiltak kan redusere matavfallet til et minimum, sier Halfdan Kverneland Olafssøn i NHO Mat og Drikke.
Maten nytes utenfor Stortinget i Oslo. (Foto: Liv Thoring)
NHO har innsett hvor viktig det er å redusere matkasting, og nå har de fått med seg næringslivet i ForMat-prosjektet. ForMat har et ambisiøst mål.
– I 2015 skal vi kaste 25 prosent mindre matavfall enn vi gjør i dag. For å oppnå dette må vi spre informasjon og kunnskap til folket, sier Halfdan Kverneland Olafssøn.
– Det er flott og viktig at NHO og næringslivet engasjerer seg i dette. Det må til om vi skal nå det ambisøse målet, sier Hermstad.
Rundt 2000 personer ble servert mat i løpet av tre timer, og mange gjester var overrasket over hvor mye mat vi faktisk kaster – og hvor god mat de ble servert. En dame fortalte at hun aldri kastet mat.
– Jeg vokste opp etter krigen, og da brukte vi 40 prosent av lønna vår på mat. Jeg vet hva den er verdt og kjøper aldri mer enn jeg trenger. Jeg handler heller litt hver dag, sa hun.
En ung mann hadde funnet sin løsning på hvordan kaste mindre mat.
– Løsning er å kjøpe mindre kjøleskap. Jeg har selv kjøpt meg et mye mindre kjøleskap og kaster aldri mat lenger, sa han.
– Klarer dere nordmenn å få til det, vil dere gå foran som et svært godt eksempel for resten av den rike verden, sier Stuart.
Han forklarer hvorfor det er så viktig å fokusere på dette.
– Kasting av mat er en global tragedie. Rundt en milliard mennesker opplever sult og lider av underernæring. Mindre enn en tredjedel av maten som havner på søppeldynga i Europa og USA er nok til å mette disse, sier årets Sofieprisvinner. De siste to årene har han jobbet på heltid med å hjelpe frivillige organisasjoner, myndigheter og næringslivsorganisasjoner med å iverksette tiltak for å redusere matsvinn og kasting av spiselig mat.
Det ble servert retter med kikerter, kylling og biffkjøtt. (Foto: Liv Thoring)
Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
At miljøskadelig forbruk begrenses. Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet.
Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen. Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper.
At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.
At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres.
Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.