Mat fra engangsgrill smaker ikke alltid like godt. (Foto: Flickr)

Det er rett og slett ikke mulig å neglisjere sporene etter bruken av dem. Ubrukelige og overlatt til ettertiden ligger de der – hvor du enn ferdes. På øyenes knauser og strender, i parker og på fjellet, i busker og kratt. For 19,90 kan vi spise middagen ute i det fri, før vi mette, fornøyde og bekymringsløse etterlater oss kjøkkenutstyret og drar videre. Takk for oss, tenker vi kanskje, og etterlater oss et svimerke i bakken som er synlig resten av sesongen.

Engangsgrillen er en forferdelig oppfinnelse. Bruken rammer den uskyldige: En vemmelig eim trenger seg på så snart du nærmer deg en park eller badestrand. Unger snubler i dem og brenner seg halvt fordervet. Renovasjonsarbeidere skjærer seg på rustende knivskarpe kanter, dyr likeså. Brannvesenet kaller dem tikkende brannbomber. Utysket har ikke blitt forbudt, til tross for at miljøorganisasjoner i en årrekke har jobbet for at det skal skje. Ikke engang en panteordning for grillene, som i det minste hadde sørget for langt mindre forsøpling, klarte politikere og handelsstand å få på plass. Engangsgrillene utgjør visstnok 200 tonn med avfall årlig. Hvis norsk avfallspolitikk har som mål å redusere avfallet, hvor passer en upantbar engangsgrill inn i bildet?

Landets kommuner, som betaler den sure regningen for å rydde etter grillfesten, har satt opp egne, flotte grillplasser med store griller, benker og bord. Selv om det finnes mange slike nå, fortsetter bruk-og-kast-grillingen. Nok en gang har kommunene måttet grave i den slunkne kassa og kjøpe inn spesialdesignede søppelstativer for engangsgrillene. Slik at folk fremdeles skal kunne håndheve den selvoppnevnte retten til å grille hvor pokker de vil.

For 20 år siden fantes ikke produktet. Våre stakkars ganer slapp å bli konfrontert med hurtiggrillede, parafinsmakende koteletter. Individuell komfort var ikke prioritet nr. 1 på bekostning av omgivelsene. Parkluften var for alle, forsøplingen på friluftsområder langt mindre, det var litt mer «bruk» – litt mindre «kast».

Skjønner du hvorfor vi tviholder på bruken av engangsgrillen? God sommer!

Dette innlegget har også stått på trykk i Dagsavisen 6. juni og på nyemeninger.no. blog comments powered by Disqus