Kan Norge kombinere økonomisk vekst med klimakutt? Ja, mener Jens Stoltenberg. Nei, mener Arild Hermstad og Framtiden i våre hender.
Arild Hermstad og Framtiden i våre hender er ikke fornøyd med Jens Stoltenberg og Regjeringens klimapolitikk. (Foto: Lillian Andersen)
Etter to år med nedgang i utslippene av klimagasser gikk utslippene opp med 4,8 prosent i 2010. Hovedforklaringen er at den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp igjen etter finanskrisen i 2008 og 2009, viser Klimaregnskapet fra Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet.
– Med den ukritiske vekstpolitikken vi har i dag, var dette som ventet, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) er heller ikke er overrasket over tallene.
– De tallene vi fikk i dag, er som ventet. Vi har hatt to år med klar nedgang, så var det ventet at vi ville få en økning etter at finanskrisen er lagt bak oss, sier Stoltenberg til NTB.
Statsministeren tror imidlertid ikke at økonomisk vekst er uforenlig med utslippskutt.
– Det vi har sett, er at vi har klart å bryte sammenhengen mellom vekst og utslipp. Før var det slik at utslippene vokste i takt med den økonomiske veksten. Nå har vi hatt kraftig vekst og stabile utslipp, sier Stoltenberg.
Arild Hermstad og Framtiden i våre hender er ikke enig med Stoltenberg.
Miljøvernminister Erik Solheim (SV) er også skuffet over at det nok en gang er røde tall på bunnlinjen i det nasjonale klimaregnskapet.
– De nye tallene bekrefter at jobben med å få ned utslippene fram mot 2020 både er krevende og viktig, sier Solheim.
Hermstad synes uttalelsen til Solheim er rar.
– Ja, det er en krevende jobb, men Solheim ser ikke på jobben som spesielt viktig. Da ville tallene som ble lagt fram i dag sette annerledes ut, sier en kritisk Hermstad.
At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.