• Vi gir støtte til energi- og klimatiltak.
Framtiden i våre hender

Smågavesamfunnet

«Mamma hvorfor blir alle de små tingene jeg får gratis alltid borte?», spør min femåring. Dagen før har han vært hos tannlegen og fått en liten fingerskateboard i gave fordi han var flink pasient. Han var glad for den hele veien ut til sykkelen – og så glemte han den.

giveawaySmå gaver som dette gis over alt. (Foto: flickr.com)

Har du lagt merke til alle de gjenstandene som blir tilbudt oss, eller riktigere; prakkes på oss, fordi vi verken har bedt om dem eller fortjent dem. Naboen min kommer hjem fra båtmessen, overlesset med flaskeåpnere, penner, flyteelement til nøkkelknippet, en kalkulator, perm til å ha alle reklamebrosjyrene i… bare for å nevne noe.

Sikre kjennetegn ved slike «giveaways» er at de skal produseres nær sagt gratis (prisen betales et annet sted, i form av sultelønn for arbeidere i Kina og Bangladesh), er av plast eller nylon, skal «selge», dvs. ha logo/navn, er som regel unyttige og er noe vi har fra før – i flere eksemplar.  Rusken-aksjonen, vårryddingen av Oslo, er et flott tiltak som involverer barn og unge. Men hvorfor må ungene premieres med en nylonpose i laber kvalitet og design? Deres familier har jo 5, 6, kanskje 7 slike liggende i skuffen allerede! Et annet år er det en matboks (som vi også har flere av) eller en kaps (som ingen vil bruke). Kanskje sniker det seg inn en liten logo på premien etter hvert?

Messer, konferanser, kurs, sportsarrangementer – alle tilstelninger med mer enn en håndfull deltakere, har blitt en kommersielt interessant markedsføringskanal. Utallige nøkkelringer, lightere, kortholdere, regnponchoer, jo-jo’er, fyrstikkesker, paraplyer, nakkebånd, handlenett, drikkeflasker, t-skjorter, krus, reflekser og teppekniver spres for alle vinder. Alt er tilsynelatende gratis. En skikkelig booster til kjøp-og-kast-samfunnet. Et utvetydig uttrykk for en tankegang om at overforbruket vårt ikke vil ha konsekvenser for neste generasjoners rett til en levelig klode.

Kritikk bør alltid følges av gjennomførbare løsningsforslag. Politiske løsninger, tiltak som monner. Dette hemningsløse gavedrysset vekker en ekkel følelse i meg: jeg føler meg maktesløs. Det å gå tomhendt fra en konferanse, eller å gå omveier med ungene for å slippe å få enda flere søppelvarer, bidrar ikke til at jeg føler meg et gram bedre. Løsningen ligger ikke der, men et annet sted. Hvor?


Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen og nyemeninger.no.
blog comments powered by Disqus

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Motta siste nytt fra oss på E-post.



Joomla Extensions powered by Joobi