Erik Dammann hadde en drøm om å redde verden. Derfor hoppet han i 1974 av reklamebransjen og startet Framtiden i våre hender. I dag, mandag 9.mai, blir Dammann 80 år, og drømmen om å redde verden lever fortsatt.
I 1974 hoppet Erik Dammann av fra en karriere som markedsføringskonsulent og startet den nå internasjonale bevegelsen Framtiden i våre hender, basert på hans bok av samme navn. Stiftelsdagen i 1974, da over 3000 mennesker møtte opp i Nadderudhallen i Oslo, er det mange som husker. Dammann fikk høre det var meningsløst og dødfødt å starte en organisasjon som ville inspirere til ny livsstil og rettferdig fordeling av verdens ressurser. Det brydde han seg ikke om. Framtiden i våre hender fikk raskt stor oppslutning med Dammann som leder, og det er fremdeles Norges største miljøorganisasjon.
37 år senere, på sin 80-årsdag, har Dammann fortsatt tro på at det er mulig å få til en forandring.
– Vi ser vekstpolitikk i verdens rikeste land mens milliarder lever i fattigdom. Ressursene er i ferd med å bli oppbrukt. Vi ser en råvarepriseksplosjon. Da er man nødt til å legge om, sa Dammann i kjent stil.
Vil du gratulere Erik Dammann med bursdagen? Da kan du legge igjen din hilsen nederst på siden, og alle hilsener vil bli viderebrakt!
I sitt arbeid har Dammann fått mange uvenner. Men enda flere venner. Gro Harlem Brundtland har uttalt at Dammanns og Framtiden i våre henders fakta og argumenter betydde mye for henne i arbeidet med «Vår Felles Framtid», rapporten som FNs kommisjon for miljø laget under ledelse av Brundtland.
Erik Dammann taler under stiftelsesmøtet i Nadderudhallen i 1974.LOs tidligere leder Yngve Hågensen uttalte på 90-tallet: «Jeg tror dere har innvirkning på de vedtak som fattes, langt utover det dere er klar over. Vekstfilosofien hadde hatt atskillig bedre grobunn i Norge hvis ikke flere og flere har stilt spørsmålstegn ved den.»
Tidligere Høyre-statsminister Kåre Willoch har også uttrykt sympati med Dammann og hans arbeid, og Willoch er blant annet med i Besteforeldreaksjonen, som er tilknyttet Framtiden i våre hender.
Men Dammanns arbeid og engasjement har også kostet. Dammann er idealist og gir 100 prosent i prosjekter han virkelig tror på. Dammann kunne stå på store deler av døgnet over år for saker han brant for, noe som før eller siden nødvendigvis må føre til utbrenthet. I tillegg kom skuffelsen etter å ha håpet at arbeidet skulle føre til virkelig og varig samfunnsforandring, men så måtte innse at det meste i Norge fortsatte som før, og at initiativene dermed ikke utviklet seg som Dammann håpet.
Erik Dammann bor nå på Nesodden - et hus som fortsatt er senter for en stor ungeflokk av barn, adoptivbarn, fosterbarn, barnebarn og andre venner av familien. Det å ha mange barn og et hjerte for de som har problemer også i det nære, har vært minst like viktig som de sultende barna på den andre siden av kloden. Og det er nok Eriks kone Ragnhild som har gjort den største innsatsen i forhold til det dammanske hjem.
Erik Dammann var glad i å ro, og har flere ganger rodd fra Norge til Danmark. – Når så mye går i oppløsning, er det viktig å opprettholde et familiefellesskap. På 70-tallet var det mer storfamilie, nå er det bare individet igjen. Samfunnet bygger på konkurranse og det blir lite tid til det gode liv. Vi har doblet levestandarden uten å ha blitt lykkeligere. Det økte forbruket skaper problemer globalt, og på lengre sikt også for oss selv, har Dammann sagt.
Erik Dammann har ikke gitt opp drømmen sin om å forandre verden.Dammann har skrevet 17 bøker utgitt på syv språk om miljø og økonomi, politikk og forandringsstrategier, om livsfilosofi, og om vitenskap og verdensbilder. Han har også skrevet barnebøker og bøker om hans og familiens to lengre opphold blant de innfødte på øya Savaii i Polynesia. I 2005 utga han selvbiografien Kontraster.
Dammann tok initiativet til forskningsprosjektet Alternativ Framtid, senere ProSus, til Forum for Systemdebatt, og i 2009 til den internasjonale konferansen Krisens mulighet om behovet for en endret økonomisk verdensorden av hensyn til miljø og klima.
I 1982 ble Dammann tildelt The Right Livelihood Award (også kalt den alternative Nobelprisen. Jurynes begrunnelse: «for challenging Western values and lifestyles in order to promote a more responsible attitude to the environment and the third world». Senere er han tildelt OSO Miljøpris (1997), Fritt Ords Honnør (1998), ForUMs Hederspris (2007) og Erik Byes Minnepris (2010). A-magasinets jury kåret han til en av Norges miljøhelter i 2008. Siden 1988 har han vært statsstipendiat.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.