Ozonlaget over Arktis, sjiktet i stratosfæren som beskytter livet på jorda ved å blokkere svært skadelig og energirik ultrafiolett stråling (UV), er blitt dramatisk mye tynnere i løpet av vinteren (Foto: NASA)

Historien om ozonlaget er historien om menneskene som var i ferd med å påføre seg selv enorme skader, men som tok kraftig seg sammen og fikk stoppet ødeleggelsene før det var for sent.

Historien om ozonlaget er på mange måter en historie å glede seg over. En historie som viser at det faktisk er mulig å få til store endringer i samfunnet.

 I 1989 kom det nemlig en forpliktende avtale i stand om å stanse bruken av de ozonnedbrytende gassene, som KFK-er. Fra 1986 og fram til i dag er bruken redusert med over 99 prosent i Norge. Dermed klarte vi også å redde ozonlaget.

Gassene har imidlertid svært lang residenstid, og de kan befinne seg i atmosfæren i mange titalls år før de blir vasket ut. Ozonlaget er ikke ventet å komme tilbake til pre-1980-nivåer før mot slutten av århundret, ifølge Nature.

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.Derfor har målinger den siste uken vist at ozonlaget over den nordlige halvkule er rekordtynt nå.

Reduksjonen betyr at opptil 40 prosent mer UV-stråling kan nå bakken i utsatte områder enn om ozonlaget var ufortynnet. I tur fører dette til større sjanser for helseskader i forbindelse med forlengede opphold i solen.

– Du bør beskytte deg godt hvis du er lenge ute i solen og høre på varslene fra meteorologene, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender til Norgesglasset på NRK P1.

Når sola står stadig høyere på himmelen, og påskeutfarten fører folk ut i områder dekket med snø som kan reflektere innkommende stråling godt, er det ekstra viktig å beskytte huden med solfaktor og øynene med solbriller.

Arild Hermstad ble nylig intervjuet av Norgesglasset på NRK P1 om ozonlaget. Du kan høre hele intervjuet her.

Dagbladet har også skrevet en lengre artikkel om det rekordtynne ozonlaget. blog comments powered by Disqus