Fredag 11. mars ble det klart at Arbeiderpartiet har gitt etter for miljøhensyn i kampen om Lofoten – det blir ikke en åpningsprosess for Lofoten, Vesterålen og Senja i denne stortingsperioden. Samtidig åpnes det for økt fart i åpningen av nye oljefelt i Norskehavet og Barentshavet.
Det blir ingen åpningsprosess i Lofoten og Vesterålen nå. Men kampen mot oljehungeren fortsetter. Foto: Espen Seierstad– Framtiden i våre hender er glad for at kampen mot en konsekvensutredning har ført frem. En konsekvensutredning etter petroleumsloven ville i praksis betydd at området ble åpnet for oljeindustrien. Selv om dette ikke er en endelig seier for vern av disse verdifulle områdene, er det herlig å se at vi har klart å presse oljeindustrien og mektige oljehungrige politikere tilbake, sier leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad.
At utsettelsen satt langt inne er det liten tvil om. Som plaster på såret vil Regjeringen sette opp farten i andre områder, og de vil gjøre endringer i reglene om hvor langt fra land det er tillatt med oljevirksomhet i områdene i nord. At grensen endres fra 50 km til 35 km fra land skyldes ikke at det har blitt sikrere å drive med slik virksomhet, men at mektige lobbygrupper presser på for å overkjøre miljøverninteressene. – På en ellers god dag for miljøet, er det litt trist at Regjeringen gjennom politiske forhandlinger går på akkord med faglige miljøkrav, mener Hermstad.
– Det er på tide at hensynet til sårbare miljøer og kampen mot global oppvarming får legge føringer for oljeindustrien. Løsningen er å gå fra et fossilt til et fornybart samfunn. Dagens vedtak fra regjeringen er et skritt i denne retningen, avslutter en glad Hermstad.
Vi takker alle i Framtiden i våre hender som har bidratt på ulike måter, ved å gå i tog, delta på markeringer og på folkefesten i Lofoten i 2010. Det folkelige engasjementet har vært avgjørende i denne saken!
At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.