Jeg får lyst til å lenke meg fast til asfalten på rullebanene på Gardermoen.
Hvor mange flyreiser kan verden tåle? (Foto: Espen Seierstad) Av Carin Leffler, fagrådgiver
Du verden så fristet man blir! Det er lørdag med masser av tid til å bla seg igjennom morgenavisen. Jeg pløyer gjennom den ene reisereportasjen etter en andre: Om loppemarkeder i Istanbul, perlene i den greske øyverden, reis med barn i buss tvers over Cuba. Like til høyre for den redaksjonelle omtalen, strategisk plassert, finner jeg annonser for flyreiser til de samme reisemålene. Rasende billige billetter, et tastetrykk unna, og vips! er reisen min!
Å reise med fly er ingen menneskerett. Mesteparten av verdens befolkning har aldri sittet i et fly. De samme menneskene som mangler flyerfaring vil også være de som rammes hardest av klimakatastrofer, skapt av klimagassutslipp fra flyglade individer. En økende andel av de klimagasser vi slipper ut kommer fra flytrafikken. CO2-utslipp, i kombinasjon med andre utslipp høyt oppe i atmosfæren, gir sterkere drivhuseffekt enn utslipp fra bakken. I stedet for å legge til rette for at du og jeg skal fly enda mer burde våre folkevalgte gjort det motsatte. De har lovet å kutte klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020. Når skal arbeidet for å innfri denne forpliktelsen ta av?
Første tiltak burde være å stoppe utbyggingen av flyplasser. I England har politikerne stoppet en utvidelse av flyplassen Heathrow, med henvisning til landets klimaforpliktelser. Høyhastighetsbaner mellom Oslo og Trøndelag, Vestlandet og Sørlandet er et annet tiltak som ville ha bremset, kanskje også redusert, flytrafikken innenlands. Flybillettene må koste mer: Nylig innførte Tyskland og Østerrike en flyskatt, som vil gjelde både innenriks og utenriks. Norge kan gjøre det samme.
Hard kost? Nei, ikke hvis vår statsminister skal feie for egen dør før neste klimatoppmøte!
At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.