Av Carin leffler, fagrådgiver

Deres «klær» har perfekt passform og varmer godt. Men stjeles pelsen til noen på to bein, forvandles den til en styggedom.

I oktober framla Dyrebeskyttelsen dokumentasjon om omfattende mishandling av dyr i bur. Dyras triste skjebne er å pynte oss mennesker. Pelsfolket bruker unnskyldningen om at dette dreier seg om å holde seg varm i et krevende klima. Verdens dårligste bortforklaring i et land hvor det bugner av alternativ og hvor kjøpekraften er på topp.



Det er over 300 pelsdyroppdrettere i Norge i dag som totalt produserer 250.000 reveskinn og 600.000 minkskinn i året. Dyr som betaler med sin lidelse. Totalt, fullstendig unødvendig. Like unødvendig som menneskelig lidelse på grunn av skjeve maktforhold og ulik fordeling av goder. Like unødvendig som miljøødeleggelser og rovdrift på vårt felles ressursgrunnlag. Jeg ønsket pelsnæringen en snarlig avvikling da avsløringene ble servert. Men vi fikk en iskald desember, og kulda skal holde seg enda en stund. Vedvarende kulde og etterjulsalg på pels er dårlig nytt for oppdrettsdyra.

Pelsbransjen har skjønt at dyre- og miljøvern er «in». De vil at du som bevisst forbruker skal tro pels er OK. Stikkord på bransjens hjemmeside er «miljø», «økologi» og «naturlig» – ja til og med «dyrevelferd»! Du blir vel ikke fanget i den pelsfella?

Jeg er vanligvis ikke tilhenger av boikott – det fungerer sjelden etter hensikten. Jeg er usikker på om norske forbrukeres «nei» til pels kan undergrave norsk pelsdyrnæring når nesten hele produksjonen eksporteres. At forbrukerne klart viser at de nekter å bruke pels i luer, smykker, på støvler og kropp vil likevel bygge opp under kravet om at støtten til pelsdyrproduksjonen, 40 millioner kroner, må kuttes ut og pelsproduksjon basert på dyr i bur forbys.

Mitt nyttårsønske er at næringens forklaringsproblem må få politiske konsekvenser. Farvel til pels – og godt nytt år ønskes mennesker og dyr!


Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen.




blog comments powered by Disqus