Av Erik Hagen
Foto: EarthRights International

Rapporten Broken Ethics, som organisasjonen EarthRights International offentliggjorde i Oslo i går, hevder at Oljefondets Etikkråd har tatt feil i sine tidligere vurderinger om investeringer i Burma. Forfatterne mener det norske fondet er deleier i prosjekter som fører til menneskerettighetsovergrep i landet, både nå og i framtiden.

Burma er et av de minst demokratiske, og mest korrupte landene i verden. Landets militærjunta har sittet ved makten i over to tiår takket være milliardinntekter fra oljeindustrien. Framtiden i våre hender har i flere år påpekt at de norske investeringene i oljeselskapene i landet bryter med oljefondets etiske retningslinjer.

Dette har imidlertid Finansdepartementet og oljefondets Etikkråd hittil vært uenige i. Etikkrådet har publisert to vurderinger der de forsvarer investeringene i Burma. Den første kom i 2005, den andre i 2007. Særlig ble Etikkrådets vurdering av oljeselskapet i Total, fra 2005, heftig debattert. Etikkrådets hovedargument for å beholde Total i porteføljene, var at overgrepene i selskapets prosjektområde i Burma allerede hadde funnet sted, og at det var lite sannsynlig at det ville skje igjen i framtiden.

– Etikkrådets konklusjon om å ikke ekskludere Total fra fondet var en gal avgjørelse, og basert på feil grunnlag. Overgrepene fortsetter i dag langs Totals rørledning, sier Matthew Smith i EarthRights International til Framtiden i våre hender.

Han viser til undersøkelser som organisasjonen har foretatt inne i Burma fra 2008 til 2010.

Blant annet har de hatt samtaler med burmesere som nylig har flyktet fra rørledningsområder, og med deserterte soldater, og tidligere utenlandske ansatte i de involverte selskapene.

Bildet ovenfor, tatt i all hemmelighet i fjor, viser tvangsarbeid langs rørledningen.

Nye overgrep på vei
Smith spår også at det vil finne sted nye massive overgrep i Burma de kommende årene. Disse vil oppstå idet det bygges en ny gassledning som vil strekke seg hele veien fra Shwe-feltet utenfor kysten, gjennom hele Burma, og inn i nabolandet Kina i nord. De første overgrepene fra byggingen er allerede blitt rapportert. Blant annet gies folk ikke kompensasjon når de kastes vekk fra sine eiendommer. Ikke én av de som EarthRights har snakket med for byggingen av Shwe-pipeline hittil har fått kompensasjon for statens beslagleggelse av områdene deres.

Nå militariseres området der rørledningen skal ligge, og det fryktes nå at nye væpnede konflikter vil oppstå som følge av planene.

Her mener Earthrights at Etikkrådet må reagere raskt. I 2007 antydet Etikkrådet at det ville være en eksklusjonsgrunn om selskaper inngikk avtaler om bygging av nye rørledninger i landet, ettersom slike prosjekter historisk har vært knyttet til overgrep mot lokalbefolkningen. Dette tidspunktet mener EarthRights man allerede har kommet til.

¬- Minst åtte selskaper i Oljefondets portefølje er nå med i utbyggingen av infrastruktur onshore. Vi håper at Etikkrådet sørger for at fondet følger de etiske retningslinjene, sier Smith i EarthRights.

Dette er investeringene EarthRights finner problematiske (i amerikanske dollar).

Total S.A. France $2,639,516,440.43
Chevron Corp. U.S. $908,458,831.26
POSCO South Korea $244,529,195.58
CNOOC China $168,762,053.54
Transocean Ltd. Switzerland $167,951,391.91
PetroChina Co. Ltd. China $90,245,610.86
Kunlun Energy Co. Ltd. (formerly CNPC Hong Kong Ltd.) China $58,194,915.34
GAIL India Ltd. India $47,226,310.68
JX Holdings, Inc. (formerly Nippon Oil Corp.) 14 Japan $45,636,490.85
The Petroleum Authority of Thailand (PTT) Thailand $38,565,728.42
The PTT Exploration & Production PCL (PTTEP) Thailand $33,173,944.98
Hyundai Heavy Industries Co., Ltd. South Korea $11,550,938.19
Essar Oil Ltd. India $9,880,367.35
Daewoo International Corp. South Korea $2,592,482.21
Korea Gas Corp. South Korea $1,316,941.57

Totalt:
4.7 millarder dollar (26,805,109,703 kroner).

blog comments powered by Disqus