Aktuelt - Klima Klimakvoter: ned i Norge, opp i andre land
I 2008 lanserte Klima- og forurensnings-direktoratet (Klif) en klimakvoteordning. Formålet var å rydde opp i, og å utvide markedet for klimakvoter. Nå viser det seg at Klif knapt selger kvoter i det hele tatt. Samtidig vokser vår partner myclimate i Sveits, Japan, Tyskland og Sverige.

Av: Gunnell Sandanger

Salget av klimakvoter er basert på prinsippet om at forurenser skal betale. For å få gjennomslag for dette i befolkningen må følgende forutsetninger være på plass: Klimakvoter må oppfattes som troverdige. De må være lett tilgjengelige, og det må være oppmerksomhet i mediene om klimaendringene.

Da Klif, tidligere SFT, lanserte et eget klimakvotesalg argumenterte direktoratet med at det skulle gi folk et trygt kvotetilbud. Med denne lanseringsstrategien signaliserte de at det som fantes fra før, deriblant Framtiden i våre hender sitt prosjekt Mitt klima, ikke var trygt. Istedenfor å utvide kvotemarkedet slik det hevdet at de ville bidra til, skapte direktoratet usikkerhet om klimakvoter.

En av de største utslippskildene for privatpersoner er flyreiser. Men å få til et samarbeid med flyselskaper har vist seg å være vanskelig - de er redde for å kommunisere det faktum at virksomheten deres fører til utslipp.

Oppmerksomheten om klimaendringene har gått i bølger. I tillegg har det vært saker med momssvindel på klimakvoter, som ikke har noe med salget av frivillige klimakvoter å gjøre, men som har bidratt til en generell skepsis mot klimakvoter.
Frivillige klimakvoter til privatpersoner og bedrifter bidrar til økt bevissthet om egne utslipp og hva som kan gjøres for å kutte utslippene. I tillegg blir penger overført til prosjekter for fornybar energi i sør. Det fører til stabil energitilgang, mindre lokal og global forurensning og til at prosjekter som ellers ikke ville eksistert kan realiseres.

I andre land øker interessen for klimakvoter; Framtiden i våre henders partner myclimate i Sveits har hatt en kraftig vekst i salget av klimakvoter hvert år siden starten i 2004 og hadde en vekst i inntektene på i underkant av 40% fra 2008 til 2009.

Framtiden i våre hender har registrer en nedgang i salget til privatpersoner, mens interessen fra bedrifter er stabil. Vi mener at det ikke er noen grunn til å fire på prinsippet om at forurenser skal betale. Det er bra at bedrifter og folk går foran og gjør frivillige klimatiltak. Reduser først, kompenser deretter – det er rom for flere.

Klimarettferdighet

Framtiden i våre hender arbeider for:

  • At Norge går foran i arbeidet for å sikre forpliktende avtaler som garanterer massive overføringer fra rike til fattige land for å betale vår klimagjeld.
  • Fordeling av forpliktelser og rettigheter som innebærer at rike lands utslipp må reduseres mest, mens enkelte fattige land kan øke sine utslipp.
  • En rettferdig fordeling av utslippsrettigheter som innebærer at alle mennesker i verden kan slippe ut maksimalt ett tonn CO2 i snitt i 2050.
annonser:

Få siste nytt på e-post

Hold deg oppdatert om hva Framtiden i våre hender arbeider med. Meld deg på vårt nyhetsbrev.



Hjelp oss med dine forslag og ideer
Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.