Fattige land rammes brutalt av de menneskeskapte klimaendringene som Norge og andre rike land har hovedansvaret for. Målt per innbygger slippes det ut like mye CO2 i Norge på en dag som det gjør i Somalia eller Afghanistan på et helt år. Denne erkjennelsen må legges til grunn for Norges klimapolitikk.

Klimarettferdighet innebærer at Norge og andre land med høye klimagassutslipp raskt forlater oljealderen. Nå skjer det motsatte. Samtidig som den globale oppvarmingen øker tildeler regjeringen rekordmange konsesjoner og flytter oljevirksomheten til sårbare områder i nord. Det er ikke mulig å begrense den globale temperaturøkningen til to grader hvis alle verdens reserver med kull, olje og gass tømmes. Derfor må et rikt land som Norge gå foran og la sine fossile ressurser ligge. Regjeringen og oljeindustrien hevder at vi må tømme våre brønner fordi fattige land trenger energi og fordi vi har ”ren” oljeutvinning. Samtidig investerer statlig eide Statoil i svært klimaskadelig tjæresand. Landsmøtet i Framtiden i våre hender krever at Norge bidrar til klimarettferdighet gjennom å bruke litt av vår overflod til å sikre fattige land tilgang til solenergi og annen fornybar energi.

Land som Norge med høye utslipp per innbygger må kutte utslippene med 40 prosent innen 2020 for å unngå en oppvarming på mer enn to grader. Norge må systematisk kutte utslippene i industri, samferdsel, olje- og gassvirksomhet, landbruk og bygningsmassen. Dette arbeidet må begynne nå.

Regjeringen skryter av at utslippsveksten har vært mye mindre enn vekst i BNP. Dette skyldes i stor grad at vi har flyttet utslippene knyttet til nordmenns forbruk ut av Norge. CO2-utslipp øker med økt rikdom. Vi må derfor ta et oppgjør med ønsket om stadig mer økonomisk vekst i Norge, og finne andre velstandsmål enn forbruksvekst.

Kontaktperson: leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad, tlf. 98 03 67 62 blog comments powered by Disqus