.
"Når vi snakker om lave lønninger i utviklingsland, må vi ikke glemme at prisen på varer og tjenester i disse landene også er svært lave”.

Denne myten står nå for fall: Framtiden i våre hender har i en ny rapport, som heter «Mye arbeid, små marginer», sett nærmere på kjøpekraften til tekstilarbeidere i Kambodsja, Bangladesh, Kina og India. Undersøkelsen viser at arbeiderne har skremmende lav kjøpekraft og får svært lite igjen for sine minimale lønninger. Hverdagen er et slit for å få endene til å møtes.

• Du kan lese hele rapporten «Mye arbeid, små marginer», her.

Noen eksempler:

- En timelønn i tre av de fire landene undersøkelsen omfattet, rekker ikke engang til å kjøpe et såpestykke. I Kina tilsvarer en timelønn ett og et halvt såpestykke. Sammenligningsvis kan en ”minstelønnet” norsk tekstilarbeider kjøpe 51 såpestykker for sin timelønn.

- I India og Bangladesh må tekstilarbeiderne arbeide i tre timer for å ha råd til én kilo av den kanskje viktigste matvaren, nemlig ris. I Kambodsja må det litt mer enn halvannen time for å ha råd til samme mengde. En norske tekstilarbeider kan kjøpe cirka 14 kilo ris for sin timelønn.

- For å ha råd til ett kilo kjøtt må arbeidere i Kambodsja, India og Bangladesh jobbe henholdsvis 11, 20 og 25 timer. Deres norske kollega kan derimot kjøpe rundt tre kilo svinekoteletter for én times arbeid.

Les Aftenpostens omtale av saken

Framtiden i våre hender stiller følgende krav til kleskjedene:

• Levelønn må være et eksplisitt krav i selskapenes etiske retningslinjer og det må lages en strategi for implementering.
• De må sikre fagforeningsfrihet og retten til å organisere seg ved fabrikkene de produserer sine varer på. Dette kan gjøres ved at leverandørene undertegner en ”organisasjonsrettsgaranti” og at det garanteres fri tilgang for fagforeninger til alle arbeidsplasser og en forpliktelse om å forhandle når fagforeningen er etablert.
• De må signere en global rammeavtale med ITGLWF (Tekstilarbeiderinternasjonalen) som vil styrke de faglige rettighetene. Avtalen må omfatte alle ansatte i leverandørkjeden.
• Legge press på lokale myndigheter i produksjonslandet for at minstelønnsatsen til tekstilarbeiderne revideres årlig eller oftere.

Rapporten viser også at lønningene er lave og at arbeidsdagene er mange og lange:

- Den lovbestemte minstelønnen utgjør i gjennomsnitt 44 % av den anslåtte levelønnen i de respektive landene. Arbeiderne er med andre ord fratatt muligheten til å kunne leve et verdig liv med en enkel, men anstendig levestandard.

- Antall timer en arbeider er på jobb varierer mellom 48 og 72,5 timer pr uke.

- I India oppga våre partnere at arbeiderne har en reell timelønn som til og med er lavere enn lovbestemt minstelønn.

Samtidig tviholder mange norske og utenlandske kleskjeder på sin minstelønnspolicy. Ingen av de syv klesselskapene som ble undersøkt stiller et klart krav til at arbeiderne i deres leverandørkjede skal ha en levelønn, en lønn de kan leve av.

Les gjerne også vår tidligere rapport om temaet levelønn, "Syr klær for lommerusk".

For mer informasjon kontakt: Fagrådgiver Carin Leffler, tlf. 99 53 02 45, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen



Oppdatert 3.12.2010
blog comments powered by Disqus