Diktatoren av Ekvatorial-Guinea er snart ferdig med å modernisere sin sensurerte statskanal. De som fikk gigantoppdraget var Nera Networks fra Bergen.
Fra den splitter nye TV-bygningen (over) sendes propaganda-TV-programmene på norske antenner ut til hele landet (Foto: Ekvatorial-Guineas kommunikasjonsdepartement)
Av Erik Hagen Norwatch Bergensbedriften Nera Networks, som bygger opp infrastruktur for telekom over hele verden, har de siste årene gitt den sensurerte stats-TV-kanalen i Ekvatorial-Guinea et kjempeløft. Nå kan propagandaen til Ekvatorial-Guineas diktator rekke ut til alle kroker av landet.
Hittil har det vært godt kjent at en lang rekke norske selskaper i oljebransjen har bidratt i å bygge opp oljeindustrien i Ekvatorial-Guinea. Norwatch avslørte før helgen at også deler av oljen fra landets havbunn finner veien til Essos anlegg på Slagentangen ved Tønsberg. I fjor var eksporten til Norge på 1,2 milliarder kroner, og importøren Esso vil ikke fortelle hvor mye de har betalt til Ekvatorial-Guineas diktator i skatt.
Norwatch kan nå fortelle at deler av statens oljeinntekter brukes på å bygge opp propagandaen i landet, med hjelp fra Nera Networks fra Bergen.
Guds høyrehånd – fra Bergen President Obiang har ikke akkurat små tanker om seg selv. ”Landets Gud”, har han ydmykt kalt seg. For å bygge opp sin status har han et velsmurt propagandamaskineri i ryggen. Og avtalen for å bygge opp infrastrukturen i landet, verdt 18 millioner euro, ble gitt til Nera Networks.
Kontrakten var en del av moderniseringsløftet til statskanalen RTVGE. Med nye kjempeantenner rekker statskanalens budskap om Obiangs storhet nå ut til nesten hele befolkningen i det lutfattige landet. Særlig har det vært viktig for myndighetene å få til en god TV-forbindelse mellom øya som hovedstaden ligger på, og fastlandet, hvor flertallet av befolkningen bor. De nye Nera-antennene, som akkurat er blitt reist, sørger for det.
Det er et nøye kontrollert budskap som vil spre seg over eteren, for ingen i opposisjon slipper til i radio- og TV-sendingene. Der hylles Obiang opp i skyene. Bokstavelig talt.
– Han kan bestemme seg for å drepe andre uten å bli stilt til ansvar og uten å gå til helvete, for han er Gud selv, har radioprogrammene hos RTVGE forkynt, uten ironi, og i hyllest til statslederen.
Enehersker I fjor sparket informasjonsministeren fire av journalistene i RTVGE. De hadde vært ”ulydige” og ”manglet entusiasme”, het det. Ifølge organisasjonen Reportere Uten Grenser, skal årsaken være at de ikke dekket regjeringens ”meritter” tilstrekkelig. En annen RTVGE-journalist ble i våres pågrepet av politiet i tre dager etter at han hadde gjort en radioreportasje om sju døde kropper som var oppdaget på en offentlig avfallsdynge. Til stadighet nektes utenlandske journalister innreise til landet. Den eneste private kanalen er eid av presidentens sønn.
Det er med denne totale mediekontrollen at Obiang vinner valgene med mellom 95 og 100 prosent av stemmene. Helt siden 1979, da han drepte sin president-onkel i et statskupp, har Obiang styrt ministaten med jernhånd. Landet er blant de rikeste i verden per innbygger. Samtidig lever 77% av befolkningen i dyp fattigdom. Alle inntektene fra oljeindustrien går til presidentens nærmeste allierte.
– Obiang-familien styrer landet som om det var deres private eiendom, og oljepengene brukes til å befeste regimets stilling. Nå blir oljepengene deres investert i en storstilt informasjonskampanje for å styrke regjeringens image, både internasjonalt og innenlands, sier Rainer Henig, som har fordypet seg i Ekvatorial-Guineas økonomiske historie gjennom doktorgradsstudier ved Universitetet i Tromsø. Han sier det er svært betenkelig at et norsk selskap støtter opp under et slikt apparat, og mener statskanalen er et viktig verktøy for at Obiang kan beholde makten i landet.
– Det er vanskelig for oss å kommentere enkeltkontrakter. Generelt tror vi kommunikasjonsteknologi og infrastruktur fremmer demokrati og menneskerettigheter og gir grunnlag for økonomisk vekst. Vi ser på dette som et positivt tiltak for at land skal komme ut av fattigdom, sier Trygve Dahle i Nera til Norwatch.
– Kan sånn teknologi også misbrukes?
– Verken vi eller andre selskaper har dessverre garanti mot at våre produkter misbrukes i enkeltsituasjoner, sier Dahle.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.