Av: Carin Leffler, fagrådgiver Framtiden i våre hender

Min nysgjerrighet våkner: Hvem er du som vil ha massasje? Kommer du med smerter fordi det er så mange ting du skal rekke, tiden strekker ikke til for deg? Kommer du fordi du egentlig vil jobbe litt mindre, men ikke kan ta deg råd til det? Eller er det drømmejobben i kombinasjon med en kjip sjef som nekter deg en deltidsstilling, som gjør at skuldre og rygg verker?

Kanskje er du en politiker eller en næringslivstopp som har tatt en tenkepause? Du mener kanskje at tredemøllen med høyt arbeidstempo, høy lønn og en livsstil med bruk og kast funker dårlig i det lange løp? Både for deg som individ og for samfunnet. Kanskje du ønsker å gjøre ditt for at samfunnsøkonomiens økte produktivitet tas ut i kortere arbeidsdager, permisjon eller litt lenger ferie? Kanskje kommer du ikke med en stiv og skakk kropp, men fordi du har tatt deg tid til en rolig stund en tidlig torsdag ettermiddag før du henter minstejenta i barnehagen.

Varer og tjenester blir produsert med stadig mindre arbeidskraft. Vi kunne valgt å ta ut den økte produktiviteten i mer fritid. Men det gamle målet fra den gang Norge var et fattig land gjelder fortsatt: Full sysselsetting og økt forbruk. Det er synd at samfunnets premissleverandører ikke kan og vil tenke nytt. Hvor mange av oss jubler egentlig over myndighetenes forventninger: en fordobling eller endog en tredobling av forbruket innen 2050? Flere undersøkelser viser at folk flest, hvis de fikk velge, ønsker seg mer tid til fritid, familie og venner. Mer tid til lønnet arbeid havner langt ned på lista.

Kanskje gjør vi ikke de beste prioriteringene når vi har knapt med tid, men når vi har litt mer tid til å prioritere?


Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen.



blog comments powered by Disqus