Et grønnere Oljefond

Et miljøvennlig Oljefond
I august kunngjorde Finansdepartementet at Statens Pensjonsfond Utland
(oljefondet) har solgt seg ut av selskapet Samling Global på grunn av
ulovlig regnskogshogst i Malaysia og Guyana. Dette er første gang et
selskap kastes ut av fondet for å ha rasert regnskog. Men flere
selskaper må følge. Som en viktig del av sin klimastrategi har Norge
satt i gang et prisverdig arbeid for å verne regnskog,. Men for å
hindre at regnskogen hugges, må vi også stoppe de selskapene som
ødelegger skogene. Sammen med Regnskogfondet og et titalls andre
organisasjoner har Framtiden i våre hender nettopp lansert en kampanje
for å få oljefondet til å selge seg ut fra oljeselskapet Repsol. De er
innblandet i sosiale og miljømessige konflikter i en rekke
søramerikanske land. I tillegg til i Peru, har urfolk i Argentina,
Bolivia, Ecuador og Colombia protestert mot skadevirkningene av Repsol
sine prosjekter, som har forårsaket menneskerettighetsbrudd,
miljøødeleggelser og alvorlige helseskader hos lokalbefolkningen. Hver
voksne nordmann eier aksjer for nesten tusen kroner i selskapet.
Dersom du er enig i at sparepengene våre heller bør plasseres et sted
der de kan gjøre nytte for mennesker og miljø, kan du skrive under på
www.tusenlappen.no.
.
Skal oljefondet bli mer klimavennlig er det også nødvendig å se
nærmere på noen av oljeselskapene og kullgigantene som oljefondet er
tungt inne i. Etikkrådet bør gjøre grundige undersøkelser av deres
lobbykampanjer og praksis for å møte klimautfordringene. Selskaper som
har en praksis som bidrar til å undergrave det internasjonale
klimaarbeidet eller til å forhindre nasjonale tiltak for å kutte
klimagassutslipp må ut av fondets portefølje.

Hvorfor er uttrekk viktig? Norges Bank er skeptiske til dette
virkemidlet og sier at aktiv påvirkning overfor selskapene virker
bedre. Det kan vanskelig dokumenteres. Bare det faktum at mer enn 30
andre fond følger etter oljefondet når de selger seg ut, viser at
uttrekk har effekt. Når vi trekker oss ut av enkeltselskaper, blir
dessuten begrunnelsen offentliggjort på norsk og engelsk på
Finansdepartementets hjemmesider. I India brukte stammefolk i Orissa
oljefondets dokumentasjonen som argumentasjon overfor domstolene for å
stoppe et omstridt bauxittprosjekt som gruvegiganten Vedanta ønsket å
gjennomføre på deres landområde. Vedanta ble solgt ut av fondet i 2007
på bakgrunn av en omfattende dokumentasjon av uetisk praksis fra flere
av selskapets operasjoner. For to uker siden kunngjorde
miljøvernministeren i India at myndighetene sier nei til prosjektet i
Orissa. Aksjekursen til selskapet sank sporenstreks, selv om den
planlagte bauxittgruven kun var et av mange prosjekter Vedanta er inne
i.

Et veldokumentert og klimabegrunnet uttrekk fra et av de større
oljeselskapene, en kullgigant eller et kjent energiselskap vil skape
internasjonal oppmerksomhet. Det vil bidra til et bedre
forhandlingsklima i de fastlåste klimaforhandlingene, fordi det vil
sette en ny standard for hva som kreves av fossillobbyen. Dersom
Etikkrådet mener at de ikke har en hjemmel for å gå etter slike
selskaper, må de snarest utstyres med et bedre mandat. Dette har
Framtiden i våre hender påpekt gang på gang overfor Finansministeren
og Stortinget.

Det er fullt mulig for fondet å investere i annet enn
miljøødeleggelser. Oppbyggingen av det nyopprettede fondet som skal
satse på miljøinvesteringer har så langt gått raskere enn forventet.
Satsingen når snart 10 milliarder kroner. Det haster med å vri
investeringene i resten av fondet inn i slik fremtidsrettet virksomhet.

Det er nødvendig at nordmenns fremtidige pensjoner ikke avhenger av
inntjening fra regnskogsverstinger, bakstreverske oljeselskaper,
kullsvarte energileverandører og uetiske gruvegiganter. Vår
miljøvennlige fremtid kommer bare dersom miljøvennlig virksomhet og
selskaper som produserer vindkraft, solkraft og annen fornybar energi
lykkes.