Nordmenn satte i fjor til livs 71 millioner kyllinger, 1,5 millioner griser, 1,1 millioner sauer og 300 000 storfe. Vi spiser kjøtt som aldri før, og en viktig grunn er at det stadig blir billigere.
Det viser nye tall beregnet av Framtiden i våre hender. Siden 1990 har prisen på kjøtt falt med 30 prosent (målt i 2010-kroner), mens prisen på grønnsaker har gått opp med 10 prosent. I samme periode har kjøttforbruket økt med fra 54 kilo til 79 kilo per nordmann.
Politikerne kan dempe klimagassutslippene ved å vri kjøttsubsidiene over på grønnsaksproduksjon, mener leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad. Foto: Istock
– Nordmenns økende appetitt for kjøtt står i skarp kontrast til kravet om at nordmenns forbruk må bli grønnere og mer miljøvennlig, sier leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad. En kilo storfekjøtt gir 75 ganger høyere klimagassutslipp enn én kilo poteter. Tall fra FNs landbruksorganisasjon FAO viser at husdyrnæringen globalt forårsaker 18 prosent av de globale klimautslippene
– En ansvarlig klima- og miljøpolitikk må også adressere kjøttforbruket, sier Hermstad. Han mener at politikerne kan bidra til det ved vri store statlige subsidier bort fra kjøttproduksjon og over på produksjon av grønnsaker og frukt. – I tillegg bør det bli full moms på kjøtt, sier Hermstad. .
Framtiden i våre hender mener også det er på høy tid å legge ned Opplysningskontoret for kjøtt som bruker 60 millioner hvert år for å fremme økt kjøttforbruk i Norge
– Det er et paradoks at staten sikrer finansiering av denne kjøttreklamen – stikk i strid med helse- og klimafaglige råd. Staten burde heller bruke reklamekronene på å få folk til å fyre opp grillen, ovnen og steikepannen med vegetabilsk kost og bærekraftig sjømat. Det vil være sunnere for planeten og helsen vår, avslutter Hermstad.
Økonomiske virkemidler som favoriserer miljøet, for eksempel miljøvennlige tjenester, økologiske varer og ressurssparende teknologier.
At miljøskadelig forbruk begrenses. Redusert forbruk av kjøtt og andre animalske produkter for å minimere klimagassutslipp, arealbeslag og presset på det biologiske mangfoldet.
Informasjon på alle varer som viser miljøbelastningen ved produksjonen. Maksimalgrenser for miljøbelastning fra ulike varetyper.
At kommunene får påbud om å hente kildesortert avfall hjemme hos alle husholdninger.
At målet om stadig økende kjøpekraft for alle nordmenn erstattes med krav om kortere arbeidstid, økt lønn for de med lavest inntekt og større overføringer til mennesker i fattige land.
Regulering av markedsføring og reklame slik at omfanget reduseres.
Planløsninger i byer og tettsteder som er tilpasset alle befolkningsgruppers behov, særlig må barna og flere grønne lunger bli prioritert.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.