Det var SV-politiker Inga Marte Thorkildsen som kanskje stakk av med den største  medieoppmerksomheten under åpningen av miljøfestivalen i Lofoten torsdag.

En videoreportasje fra NRK Nordland viste at den profilerte stortingsrepresentanten var tydelig rørt under foredraget til  Margaret Curole, tidligere rekefisker i Louisiana, som fortalte om erfaringene etter BP-lekkasjen i Mexicogulfen.

– Her gråter hun for Lofoten, slo NRK fast – og ble hurtig sitert av andre nyhetsmedier.

Men også den amerikanske fiskeren selv kunne fortelle  at hun gråt for det norske lokalsamfunnet.
– Vi har besøkt mange plasser på kloden vår, men den uberørte naturen i Lofoten er noe av det vakreste vi har sett, sier Maragret Curole.
– Jeg satt lenge og betraktet denne fantastiske naturen. Tanken på oljeutvinning i dette sårbare området slo inn og jeg begynte å gråte. Det må ikke skje, fortalte Margaret Curole i følge NRK.

Sterke følelser og tårer i miljøkampen er da heller ikke noe nytt. Tidligere leder for Natur og Ungdom, Ingeborg Gjærum fikk stor oppmerksomhet da hun gråt av skuffelse og sinne etter at vedtaket om gasskraftverk på Mongstad  ble kjent.

På bildene hvor hun kan sees sammen med daværende miljøvernminister Helene Bjørnøy. Det er sjelden man ser et ansikt som Ingeborg Gjærums i det offentlige rom, og særlig på offentlige personer. Skuffelse, sinne og sorg lyser av den unge idealisten, skrev Halfdan Bleken i en aviskommentar senere.

Grunnleggeren av Framtiden i våre hender, Erik Dammann har ved flere anledninger fortalt at da flere tusen mennesker under Fivhs stiftelsesmøtet i Nadderudhallen i 1974 som avslutning sang Lillebjørn Nilsens vise ”barn av regnbuen”, så ”gråt jeg som en unge”.

Lofoten er verdt en kamp. Og tårer.