Av Erik Hagen
Norwatch
Foto Martin Guttormsen. Et sted langs denne strandlinja har tankskipet Aker Smart 3 blitt til spiker.

Kjell Inge Røkkes selskap Aker Floating Productions er ett av selskapene som har solgt til strandopphugging i løpet av 2009. Selskapet solgte tankskipet Aker Smart 3 for 7 millioner dollar til det Liberia-registrerte selskapet Sea Maritime Corporation, og garantert av Wirana Shipping Corp i Singapore.

Aker Floating Production er majoritetseid av Aker ASA, der Røkke er styreleder. Selskapet er nyetablert, og salget ble gjennomført for å redusere selskapets gjeld og driftskostnader.

– Det er første gang vi selger til opphugging, sier Atle Kigen, kommunikasjonsdirektør i Aker ASA.

Rederiforbundet anbefaler at man setter betingelser for nøyaktig hvor skipene skal vrakes. Hvis det først skal eksporteres til Bangladesh, hvor standarden er dårligst i verden, anbefaler forbundet at man selger det til verksteder tilknyttet et norsk-støttet bistandsprosjekt.

Men Aker overlot alt ansvaret for valg av sted og opphuggingsmetoder til den utenlandske mellommannen. Garantisten for salget, Wirana Shipping Corp, har spesialisert seg innen skipsopphugging. Selskapet er drevet av en indisk forretningsmann, og leverer til anlegg i India og Bangladesh.

Og det er en mellommann med en tvilsom forhistorie for opphugging.

Wirana har tidligere sendt giftige skip til Sør-Asia. I 2006-2007 fikk de miljøbevegelsens søkelys på seg da de solgte to greske skip inneholdende blant annet asbest og PCB. Ett av dem, Gudermes, ble først solgt for opphugging i Pakistan, men der ble den avvist av myndighetene. Søsterskipet Apsheron prøvde Wirana å selge til Bangladesh, der hun ble nektet innreise på grunn av alt det farlige materialet om bord.

Aker forteller til Norwatch at de ikke har stilt krav til at skipet skal leveres til et navngitt verksted eller et spesifikt land, og har ikke gjort oppfølging av skipet siden det ble solgt. De kjenner heller ikke til om opphuggingen ennå har funnet sted. Shippingregistre forteller at Akers tankskip endte sine dager i Bangladesh.

– Avtalen med kjøperen er forankret i regelverket og retningslinjene til Den internasjonale maritime organisasjon (IMO). Dette stiller klare krav til miljø og sikkerhet. I henhold til avtalen og IMO-konvensjonen har kjøperen forpliktet seg til at skipet blir delt opp og resirkulert på en fullt ut forsvarlig måte, forklarer Atle Kigen i Aker ASA

Aker ASA har tillit til at kjøperen følger avtalen.

– Per i dag har vi ikke benyttet oss av retten til å kontrollere hva som har skjedd etter skipssalget i desember 2009. Uansett er det kjøper som fra dette tidspunktet har påtatt seg hele ansvaret for alle videre konsekvenser, understreker Kigen.

Norwatch skrev i går at norske rederier kan tjene opptil én million dollar mer hvis de selger sine gamle skip til opphugging uten å stille krav til miljø. Både stålpriser og kostnader ved miljøkrav gjør at man tjener mindre på å eksportere avfallsskipene til grønne verksteder i Kina enn til strender i Sør-Asia. Det norske rederiet som leverte flest skip til Bangladesh i fjor var det - daværende - delvis Fredriksen-eide selskapet BW Gas. Les mer om BW Gas-skipene i artikkelen Milliardærstranda.


Les også:
08.07.2010 Røkke-skip til hogst med lukkede øyne
07.07.2010 Milliongevinst på lav standard
07.07.2010 Vil ikke boikotte Bangladesh
06.07.2010 Milliardærstranda
06.07.2010 Kritisk til ny konvensjon
06.07.2010 Dette er skipene som ble hugget opp
blog comments powered by Disqus