Bangladesh er et av de viktigste landene for opphugging i dag, men sikkerheten og miljøstandardene henger langt etter de andre opphuggingslandene. Næringen tror en boikott vil være skadelig.
Av Erik Hagen Norwatch Foto: Martin Guttormsen. Fra pauserommet til skipsopphuggerne.
Skipsopphuggingen er en kjempeindustri i Bangladesh. Opptil 50.000 mennesker kan være sysselsatt i bransjen, som har blitt sentral for Bangladesh sin stålindustri.
Da Norwatch var i Bangladesh i 1999, kunne vi fortelle om svært graverende miljø- og arbeidsstandarder. Arbeiderne var utsatt for helsefare av farlige kjemiske stoffer, det var lite sikkerhetsutstyr, kontraktsforholdene var elendige og nabolandsbyer led av forurensning. Les Norwatch-rapporten fra 1999 her.
Disse forholdene har fortsatt fram til i dag. Ettersom næringen er så viktig for landet, er det uheldig å kutte all eksporten av avfalls-skipene til landet, påpekte Norwatch den gangen.
Det mener også Rederiforbundet i dag. De vil ikke fraråde norske rederier å selge avfallet sitt til Bangladesh. Etter initiativ fra Rederiforbundet og Miljøverndepartementet, støtter Norad nå et prosjekt i Bangladesh for å heve standarden ved opphuggingen.
– Sammen med norske myndigheter er vi med på et bistandsprosjekt i Bangladesh. Så vi kan ikke si at vi boikotter dem på den ene siden, mens vi støtter dem på den andre. Vi sier at hvis et rederi ønsker å selge til Bangladesh bør de gå til verft knyttet til det norske bistandsprosjektet. Å selge til verksteder som er i en oppgraderingsfase vil bidra til en utvikling, sier seksjonsleder Tor Christian Sletner i Rederiforbundet.
De siste årene har Kina vokst fram som et alternativ til rederier som ønsker å resirkulere skipene sine på en grønnere måte. Rederiforbundet anbefaler standardene i Kina.
– Vårt råd er at Kina er gjennomgående veldig bra. De beste verkstedene i Alang i India har også en akseptabel standard, og kommet langt i utviklingen mot konvensjonens krav, mens Bangladesh henger veldig langt etter, sier Sletner.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.