Petroleumsindustrien i Norge er en ekstremt skjermet bransje. For det første deler staten ut konsesjoner til seg selv, for deretter å skatte inntektene og til slutt sitte igjen med store deler av overskuddet til en av de største aktørene på sokkelen. Når man heller ikke reflekterer den faktiske kostnaden til petroleumsenergi ( skadekost på både kort og lang sikt inklusive), subsidierer man oppbygging av makt og formue i dag med fremtidige generasjoners livsgrunnlag.

For staten vil enhver enhet fornybar kraft som erstatter petroleumskraft bety en vesentlig reduksjon i inntekter, og derved makt.