Av Tonje Elisabeth Kristiansen

BP er ansvarlig for elleve døde oljearbeidere, for oljesøl som forårsaker massiv død av dyreliv og for ødeleggelse av natur og næringsliv i fire amerikanske delstater. BP sitter igjen med skammen over hva selskapet har forårsaket. I tillegg taper selskapet nå milliarder i form av manglende investeringer. Aksjeprisene stuper og priselappen på opprydningsarbeidet blir gigantisk. 

Oljeproduksjon og -forbruk er den viktigste årsaken til katastrofale klimaendringer. I tillegg har oljenæringen ansvaret for de enorme økonomiske og miljømessige risikoene forbundet med utvinning og transport av disse eldgamle og giftige karbonlagrene. Eksplosjonen og lekkasjen i Mexicogulfen er ikke en tragisk enkelthendelse. Oljeulykker skjer med jevne mellomrom. Det er ikke mulig å forsikre seg mot slike hendelser, og det er ikke mulig å forutse hvor det vil skje.

Går det an å balansere oljeinvestorers inntekter mot matfatet vårt, dyrelivet ved kysten, levekårene til framtidige generasjoner og næringsgrunnlaget til et utall av maritime virksomheter? Det går selvsagt ikke. Så hvorfor er viljen til å leve med denne risikoen og disse fatale konsekvensene fortsatt til stede? Det er selvfølgelig snakk om penger og makt. Oljenæringen tjener penger som er basert på en risiko som andre næringer må betale for. Den stjeler fra kommende generasjoner, naturen og folk som lever av andre naturressurser enn den selv.

Oljen skaper klimaendringer og ødelegger framtida vår. Vi vet hva vi må gjøre, og vi har løsningene. Det er bare en beslutning som står igjen. Blant annet beslutningen om å la Lofoten og Vesterålen beholde den levende og næringsrike naturen den har i dag og  den litt mer omfattende beslutningen om å la BPs tragedie gli over som en svart flekk i historien. En mer sol- og vindrik framtid kan ligge foran oss hvis både vi velgere, myndigheter og næringsliv tenker langsiktig. La oss gjøre det!

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 12.06.2010. blog comments powered by Disqus