Det blir merkbart stillere i rommet. ”Jeg skal seile med familien”, sier jeg. Noen trekker en lettelsens sukk over mitt korrekte svar.  ”Og etterpå håper jeg å kunne dra til Hellas et par uker med minstemann”.  ”Skal du seile helt til Hellas for et par ukers ferie?”, sier fyrens kjæreste, tydelig imponert. Med fare for å slå dype sprekker i mitt påførte miljøimage innrømmer jeg at jo, det blir nok inne i en flykropp jeg skal seile.

Plutselig går diskusjonen varm om hvem som skal reise hvor og hvordan, og hvorvidt man i det hele tatt kan ta hensyn til miljøet når man ”skal unne seg litt luksus”. ”Hei folkens” sier jeg, ” hvis dere vil ha en litt grønnere ferie kan dette gjøres ved noen enkle trekk:

1. Ta en skikkelig lang ferie – gjerne på et og samme sted, maks to.
2. Bruk 10 minutter av ferien til å sende to sinte brev: Et til samferdselsdepartementet hvor du krever fart på det høyhastighetstog-prosjektet som Norge så sårt trenger. Det andre brevet går til Avinor med budskapet: Ikke bygg ut kapasiteten på norske flyplasser!
3. Bytt gjerne ut en flybillett med en togbillett der det er mulig. Gevinsten er at du kan bli kjent med et menneske, kanskje en ny kjæreste?, kan nyte landskapet utenfor vinduet og bidra til en litt kjøligere klode. Ikke ille!
4. Hvis du likevel velger å ta fly, så kjøp en klimabillett som kompenserer for dine CO2-utslipp.

”Avlat”, hører jeg  noen hviske, passe høyt for at jeg skal høre det.  ”Nei, ikke avlat, svarer jeg. Det du betaler for klimabilletten  investeres i fornybar energi i utviklingsland”.

Noen forsiktige smil over rødvinsglassene. Vi skåler for en god ferie.


Kommentaren sto på trykk i Dagsavisen 31.5.10.
Se også artikkelen "Ferie med god samvittighet". blog comments powered by Disqus