Av Erik Hagen
Norwatch

Utenriksdepartementet fraråder norsk handel med to land i verden: Vest-Sahara og Burma.

Samtidig som det stormer vilt rundt tidligere NHO-president Paul-Chr Rieber – som ignorerte UDs Vest-Sahara-frarådning – har John Fredriksens riggselskap Seadrill i det stille drevet boring utenfor kysten av Burma på oppdrag fra militærjuntaen.

Det var i februar at Seadrill-riggen ’West Triton’ ble leid ut til det australske oljeselskapet Twinza Oil som er operatør for et oljefelt utenfor Burma. Oppdraget skulle vare i 60 dager, med en dag-rate på 116.000 dollar.

Vanligvis forklarer Seadrill hvilke land riggene deres brukes i. Men ikke i dette tilfellet. I Seadrills kvartalsrapporter er det ikke en eneste referanse til Burma-boring. West Triton er på oppdrag i ”Sør-Øst-Asia”, heter det.

Men den burmesiske regjeringen er tydeligere. I propagandatidsskriftet ”The New Light of Myanmar” skriver militærjuntaen at landets fiskeridepartement har bedt ”alle fartøy, store og små, om å holde seg vekk i en fire kilometers radius fra bore-operasjonene”, på stedet der riggen ”West Triton” nå borer.

Ifølge de burmesiske myndighetene skulle boringen pågå fra 23. mars til 15. mai i år. Fotografiet nederst viser burmesiske fiskere som jages vekk fra Yadana-feltet av et burmesisk marinefartøy, ikke langt fra der den norske boringen finner sted.

Seadrill forhandlet også om en 120-dagers kontrakt i fortsettelse av dette engasjementet, for en dag-rate på 140.000 dollar. Det er ikke kjent om denne kontrakten i boks. Hvis den er det, kan Fredriksen-selskapet vente seg kontrakter på til sammen 139 millioner kroner av regimet.

Norwatch har stilt flere spørsmål om aktiviteter i Burma til Seadrill, og har mottatt følgende svar:

– Vårt oppdrag i Burma er nå avsluttet og West Triton er i ferd med å gå til et nytt engasjement for ny oppdragsgiver, skriver Seadrills kommunikasjonsdirektør Hilde Waaler i en epost til Norwatch onsdag.

Finansierer juntaen
Solidaritetsorganisasjonene for Burma-saken i Singapore og Australia startet i mars en kampanje for å få Seadrill til å holde seg ute av Burma, og kontaktet både Seadrills kontor i Singapore, og den norske ambassaden i landet.

Organisasjonen EarthRights International har tidligere dokumentert at nesten samtlige inntekter fra det tilgrensende Yadana-feltet forsvinner inn på generalenes konti, og knapt noen inntekter finner veien inn i landets statsbudsjett. Twinza Oil skal ifølge den australske Burma-komiteen ha anslått oljereservene til å inneholde 100 millioner fat.

- Det vil kunne finansiere omtrent en fjerdedel av Burmas militære styrker – verdens tolvte største hær – i et tiår, uttalte lederen av den australske Burmakomiteen til en australsk blogg.

Ikke første gang
Det er langt fra første gang at Seadrill lar seg engasjere i området. Et søk på oljetidsskrifter viser at den thailandske operatøren av feltet, PTTEP, i januar 2009 forklarte at de hadde leid inn Seadrill-riggen West Ariel for å bore fire brønner så nylig som i fjerde kvartal i 2009. Det skriver portalen SubseaIQ. PTTEPs hjemmesider skriver også at de benyttet West Ariel-riggen på M7-feltet i løpet av 2008.

Den thailandske operatøren PTTEP er en av de viktigste partnerne til Burma-regimet. I går gikk Bondevik, sammen med flere andre tidligere statsledere og 160 organisasjoner, ut og appellerte PTTEP, Chevron og Total om å fortelle hvor mye de har betalt til militærdiktaturet i skatter.

Også to rigger eid av Smedvig – som ble kjøpt opp av Seadrill i 2006 - har tidligere vært engasjert i Burma. Dette kommer fram på Seadrills egne hjemmesider. Der benytter Seadrill militærregimets eget navn på landet: Myanmar.

Riggen Teknik Berkat boret fra februar til september 2004 på Yetagun-feltet for Petronas, mens riggen Robray T-8 boret fra februar til desember 1998 på samme felt for Thaipo.

Oppdatert 28.04.2010 kl. 13:48.

blog comments powered by Disqus