Hun som syr klærne dine tjener sannsynligvis rundt en krone eller to i timen. Denne skrekkelig lave summen kan dobles – til en levelønn – uten at det gir store utslag på prislappen.
Av Carin Leffler fagrådgiver Framtiden i våre hender
For et par uker siden rotet jeg rundt på mine foreldres loft for å finne klær til mine to små gutter. Jeg var heldig og fant gullskatten; kjempekule klær fra 60- og 70-tallet som vi brukte som barn. Storebrors klær var produsert i Sverige og Danmark, noen plagg var fra England. Min yngste bror – født midt på 70-tallet – hadde en salig blanding av skandinaviske og søreuropeiske klær, krydret med en brun bomullsdress fra India. I dag importeres nesten alle klær fra en håndfull land i Asia.
Mitt søk etter trendy barnetøy ble en historieleksjon i hvordan klesproduksjonen har beveget seg lenger og lenger bort. Når lønnskrav og ønske om tryggere arbeidsmiljø gjør seg gjeldende, flyttes produksjonen til mindre «krevende» omgivelser med luselønn og helseskadelig produksjon.
I løpet av knappe to tiår er prisen på klær og sko halvert og vi kjøper mer enn dobbelt så mye av dem. Et overfullt klesskap framstår for mange som en større irritasjon enn en slunken lommebok. Hun som syr skjorta eller skjørtet ditt tjener sannsynligvis rundt en krone eller to i timen. Det eneste positive med denne skrekkelig lave summen, er at den kan dobles – til en levelønn – uten at det gir store utslag på prislappen.
Kjære forbruker, krev at klesselskapene betaler en pris for varene som gjør det mulig for tekstilarbeidere i Kina, Thailand og Bangladesh å tjene nok (selv om hennes levestandard fortsatt vil være lysår fra din). Hør her kleskjeder, lytt til kundene, ta innkjøpsetikken alvorlig, bygg troverdighet. Du politiker, pålegg norsk næringsliv og offentlige etater å kjøpe varer som ikke er produsert på en anstendig måte. Beste fagbevegelse, stå opp for organiserte og uorganiserte syersker, pressere og pakkere i land bare en feriereise unna Youngstorget.
Lørdag går jeg i 1. mai-tog. Ikke fordi jeg er ihuga tilhenger av norske lønnskrav. Jeg går i tog for å rette oppmerksomheten mot luselønninger i land hvor dine og mine klær produseres. Fordi arbeiderne der fortjener en lønn å leve av.
Saken sto på trykk i Dagsavisen 26.04.2010. Les svar på kommentaren til Are Slettan i NA24. Ønsker du å delta på vårt 1. mai arrangement i Oslo? Vi serverer gratis frokost på vårt kontor i Fredensborgveien 24 G kl. 9.00. Toget starter kl. 13.00 og vi går under parolen ”Nei til sultelønn, ja til levelønn i sør!” For påmelding til frokost send en e-post til
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
. Mer informasjon om arrangementet finner du her eller på Facebook.
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.