Av Tonje Elisabeth Kristiansen

Uheldig forvirring
Forsker Annegrete Bruvoll i Statistisk Sentralbyrå uttalte 1. mars til Vårt Land at det er bortkastet å sortere plast til gjenvinning. Dette har fått mye oppmerksomhet i mediene og skapt usikkerhet rundt gjenvinningsordningene i de norske kommunene. Framtiden i våre hender mener det er svært uheldig at en forsker bidrar til forvirring om fakta omkring gode miljøtiltak på denne måten.

Bruvoll mener at dersom man skal få til reduksjoner i klimagassutslipp som monner må man redusere uttaket av olje og trevirke i stedet for å gjenvinne plast og papir. Fordi dagens plastgjenvinning utgjør 0,04 % av oljeproduksjonen mener Bruvoll at vi like godt kan la være. Hun mener altså at tallet er for lite til å bry seg om. Dessverre er realiteten slik at dersom alle miljøtiltak skulle behandles på denne måten ville det sannsynligvis resultere i absolutt ingen innsats overhode.



Reduser og resirkuler
Framtiden i våre hender er selvfølgelig helt enige med Bruvoll i at vi er nødt til å redusere uttaket og forbrenningen av olje og andre fossile ressurser, men økt gjenvinning av plast er nettopp en av måtene å gjøre dette på. En rapport fra Østfoldforskning i 2008 viser at materialegjenvinning av plast gir en klar reduksjon i klimagassutslipp i forhold til forbrenning og deponering av plastmateriale. Her har man også inkludert transporten. Rapporten konkluderer med at man sparer 0,95 kg klimagassutslipp per kg innsamlet plast i forhold til å bruke ferske råvarer i plastproduksjonen, og oppimot 2,8 kg sammenlignet med å forbrenne plasten. I en rapport fra Bergfald og Co i 2007 om materialgjenvinning har man beregnet at dersom man hadde klart å gjenvinne all plast som i dag ikke gjenvinnes i Norge ville man fått en klimagevinst på 670 000 tonn. Dette er nesten halvparten av klimagassutslippene fra Kårstø-kraftverket i løpet av ett år.

Bevisstgjøring
I tillegg til den åpenbare klimafordelen ved plastgjenvinning vil vi også få nytte av gjenvinningsordninger på andre måter. Behovet for denne typen kompetanse og industri vil sannsynligvis bare øke ettersom presset på råvareressursene øker globalt. Sorteringsordninger for avfall skaper også økt bevissthet om avfallet vi produserer i hverdagen. Som leder for Oslo kommunes prosjekt  "Utviket kildersortering", Lise Kolberg, poengerer til Vårt Land er den beste måten å få ned klimagassutslippene fra avfallshåndtering å redusere avfallet. Sorteringsordninger, med sin bevisstgjørende effekt, kan dermed bidra til nettopp dette.

Alle må bidra
Det finnes ingen snarvei til reduserte klimagassutslipp og mer effektiv ressursbruk. Det er nødvendig at alle deler av samfunnet bidrar der de kan for at vi skal komme i mål med å skape det bærekraftige samfunnet. Sortering og gjenvinning av plast og andre materialer er ett steg på den veien. Med økende problemer i forbindelse med klimaendringer og ressursknapphet er det viktig at vi etablerer og videreutvikler strukturer for effektiv bruk og gjenbruk av ressurser. Dette gir oss resultater i form av lavere klimagassutslipp. blog comments powered by Disqus