Av Guri Tajet og Arild Hermstad, Framtiden i våre hender

Noen klimatiltak vil koste penger. Men vi fremmer også forslag som vil øke statens inntekter, og i noen tilfeller minske utgiftene. Alle forslagene er realiserbare og fremtidsrettede, og gir en indikasjon på hva budsjettkameratene kan gjøre om de vil ta vare på klodens skjøre klima. Statsbudsjettet må brukes dersom vi skal lykkes med å fremme klimavennlig teknologi.

Klimakuren som ble lagt frem 17. februar viser at selv det å redusere norske hjemlige utslipp med så lite som 5-7 prosent frem til 2020, sett i forhold til nivået i 1990, blir en stor utfordring. Det haster med å komme i gang. Norge må i tillegg gjøre en innsats for å bidra til reduserte utslipp i utlandet, for eksempel utslippene fra flyreiser til og fra utlandet, utslippene knyttet til importerte varer, og ved å redusere norsk strømforbruk.

Fra vei og fly til bane
Utslippsreduksjon fra veitrafikken krever mer effektive biler og stans i trafikkveksten. Regjeringens mål er at en ny gjennomsnittsbil i 2012 skal slippe ut 120 gram CO2 per kilometer. Da må bare biler med null utslipp få null CO2-avgift. For andre må avgiftene skjerpes forutsigbart. Veikapasiteten kan ikke økes videre. Investeringer utenom miljø- og sikkerhetstiltak må ned, og konsentreres om regioner der gode alternativer til bilen ikke er mulig. Avgiften på diesel er i dag lavere enn på bensin, og er en subsidiering av lastebilene. Vi foreslår at dieselavgiften økes til over bensinavgiften, noe Regjeringens eget særavgiftsutvalg også foreslår. Utslippene fra privatbiler og flyreiser er nå like store. Utslipp fra flyreiser til og fra utlandet, som faller utenfor vårt nasjonale regnskap, er hovedårsaken til dette. Veksten i flyreiser må stanses. Vi foreslår å gjeninnføre flypassasjeravgiften. Fritaket innenriks luftfart har for mineraloljeavgift må opphøre. Taxfree-ordningen, som subsidierer flyreiser til utlandet, bør også opphøre. Særavgiftsutvalget er enig.

Det meste av transporten må etter hvert drives med fornybar energi. Det krever langt flere penger til jernbane. Høyfartsbaner må knytte de større byene i Norge sammen med hverandre og med Stockholm, Göteborg og København. Kollektivtransporten i byene må styrkes kraftig. Større belønninger må gis til kommuner og fylkeskommuner som lykkes med å redusere biltrafikken. Fordelsbeskatningen av arbeidsgiverbetalt månedskort må fjernes. Det trengs et krafttak for gang- og sykkelveier, og for å gjøre det lettere å sykle i eksisterende gatenett.

Redusert oljeutvinning
Utslipp fra olje- og gassutvinningen utgjør en fjerdedel av Norges klimagassutslipp. For å få utslippene ned, må CO2-avgiften opp. Vi foreslår å øke avgiften til nivået på naturgassavgiften i Sverige. Utvinningsfasen av olje og gass står bare for to prosent av de totale utslippene. Brenningen av olje og gass står for resten. Produksjonen må derfor reduseres raskere enn oljeselskapene ønsker. Vi foreslår å fjerne statlige bidrag til

leting og forskning.

Ned med strømforbruket
Strømforbruket vårt teller knapt i klimaregnskapet fordi nesten all strøm kommer fra vannkraft. Men Norge kan lett frigjøre nok strøm fra norske bygg til å stenge alle danske kullkraftverk. Vi er knyttet til det europeiske markedet, og hver kilowattime vi sparer reduserer Europas CO2-utslipp med om lag en halv kilo. Men våre lave el-avgifter oppmuntrer ikke til strømsparing. I løpet av noen år bør avgiften dobles, til svensk nivå. Tilskuddene fra Enova for å fremme en miljøvennlig energibruk- og produksjon i husholdningene må kraftig opp. Bare en halv promille av husholdningene har fått tilskudd. I norske kommuner finnes det ikke rådgivning til husholdninger som vil spare strøm.
Svenske kommuner har i gjennomsnitt én slik rådgiver. Vi foreslår tilskudd til slik rådgivning. Vi foreslår også mer penger til å utvikle teknologi for strømsparing, og til et fond for sosiale innovasjoner som kan brukes av kommuner og frivillige organisasjoner.

Bort med oljefyr og særordninger
Medregnet industrien er utslippene fra oljefyring i Norge nærmere tre millioner tonn. Dette må utfases ved hjelp av en panteordning for oljekjeler. Avgiftene på olje og diesel til fyring og anleggsmaskiner bør dobles. Avgiftslettelser for utslippsintensive næringer bør fjernes: Fritaket for CO2-avgift for fiske, og de reduserte satsene på CO2- og mineraloljeavgift for sildemel- og treforedlingsindustrien.

Redusert miljøbelastning fra mat
Maten står for mellom 20 og 30 prosent av klimagassutslippene. Vi bruker bare 11 prosent av pengene våre på mat. Matvareforbruket er dermed langt mer utslippintensivt enn annet forbruk. Årlig kaster vi om lag 280 millioner kilo mat i Norge, nok til å mette én million mennesker. Vårt forslag: Gjeninnføre full moms på mat, 25 prosent i stedet for 14 prosent. Forbruk av kunstgjødsel medfører store utslipp av lystgass og CO2. På 90-tallet
hadde vi en miljøavgift på nitrogen- og fosforinnholdet i kunstgjødsel. Den bør gjeninnføres.

Reisenæringen er avhengig av reiseaktivitet med høye utslipp. Staten betaler en stor del næringens markedsføring i utlandet. Vi foreslår å sløyfe denne subsidieringen.

Klimaet vil tjene på at vi demper forbruket vårt. Mange av varene vi kjøper gir store klimautslipp i produksjonslandene. Vi foreslår å innføre en avgift på reklame, slik Sverige har.

Slett klimagjelden
På 2000-tallet har Norge og Bangladesh sluppet ut om lag like mye CO2. Forskjellen er at det bor 30 ganger flere mennesker i Bangladesh. Historisk er forskjellene enda større. Rike land står i en dyp klimagjeld til fattige, og har et ansvar for å bøte på skadene. Norges andel vil være på 6,3 milliarder årlig.

Norge kan bli klimanøytralt allerede i 2011. Å redusere utslippene i andre land tilsvarende det vi selv slipper ut, kan gjøres ved å kjøpe CO2-kvoter i EU-markedet, eller ved å finansiere klimatiltak i utviklingsland.

Disse forslagene innebærer at vi veksler om 29 milliarder nye avgiftskroner til en rekke viktige klimatiltak. I tillegg sparer staten utgifter på 7 milliarder, en sum som kan benyttes til å forbedre budsjettets balanse – om finansministeren er interessert.

Kan du motstå disse forslagene, Sigbjørn Johnsen?

blog comments powered by Disqus