Utvalgte saksområder vi jobber med:

Forbruk

En av sakene Framtiden i våre hender er mest kjent for, er vår forbrukskritikk. I dag forbruker nordmenn dobbelt så mye som andre europeere og åtte ganger mer enn folk i Afrika. Vi mener at forbruket i rike land som Norge må ned fordi jordkloden ikke tåle at alle forbruker like mye som oss. Vil du være med oss i kampen om å redusere et unødvendig høyt forbruk?

Levelønn

Vi jobber for at folk i fattige land skal få skikkelig betalt for varene de selger til oss, nye handelsvilkår som favoriserer de fattige landene framfor de rike, at bistanden ikke skal være styrt av norske interesser og at Norge skal være med å betale overgangen fra fossil til fornybar energi i fattige land.


Klima

Vi  jobber for at de norske klimagassutslippene skal reduseres med 40 % innen 2020 og 90 % innen 2050. Vi ber Norge hjelpe fattige land langt mer med å redusere sine utslipp, få ren energi og tilpasse seg klimaendringene som menneskeskapte utslipp allerede har satt igang.


Etikk i alle investeringer

Vi jobber for å bringe etiske hensyn inn i økonomien. Vi følger nøye med på hvilke selskaper Oljefondet og andre kapitalforvaltere investerer pengene sine i. Vi retter systematisk journalistisk søkelys mot norsk næringsliv i utviklingsland, norsk investeringspolitikk og norsk import- og eksportpraksis.

Grønn økonomi

Framtiden i våre hender jobber for at grønne skatter og avgifter styrkes kraftig i den økonomiske politikken, slik at det blir lønnsomt å være miljøvennlig og dyrt å forurense. Dagens økonomi har skapt en alvorlig miljø- og klimakrise, og synes ute av stand til å bringe oss ut av krisen.

Høyhastighetstog

Framtiden i våre hender jobber for at det skal bygges høyhastighetsbane i Norge. Vi vil ha et samfunn der transporten er energieffektiv, og kun drevet av fornybar energi. Derfor jobber vi for at et nett av nye, raske jernbaner skal erstatte det meste av flytrafikken og mye av bil- og trailertrafikken i Norge.

Solenergi

Vi jobber med å fremme solenergi i bistanden og økt bruk av solvarme i Norge. Hvert år mottar jordkloden 15 000 ganger mer solenergi enn menneskene i verden bruker. 80 prosent av jordas befolkning trenger mer energi, samtidig som energiforbruket står for 70 prosent av de globale klimagassutslippene. Dette krever store endringer i både teknologi og atferd. 

Grønn mat

Verdens matproduksjon bidrar til mere klimagassutslipp enn hele transportsektoren. Hva vi spiser og hvor mye mat vi kaster har stor betydning. Verden kan ikke ha et vestlig kjøttforbruk, hvis vi skal klare å mette en økende befolkning. Utfordringen er hvordan vi kan produsere mer mat og samtidig redusere klimagassutslippene, hindre tap av artsmangfold og knappe vannressurser, samt ivareta folks helse og dyrs velferd.