Uendelig vekst på en endelig klode?

Av Trond Wormstrand

Skaper finanskrise, økonomikrise og klimakrise rom for en nødvendig kritikk av vekstøkonomien? Vil krisene øke forståelsen for at produksjon og forbruk ikke kan vokse i det uendelige på en endelig klode? Jeg tenker på produksjon og forbruk av varer og tjenester som krever energi, arealer og materialer – og som skaper avfall og forurensning.

1. Blir vekstens voldsomhet undervurdert?
Verdensøkonomien har inntil nå vokst eksponentielt de siste femti årene: Dobling, ny dobling og snart atter en ny dobling. Verdens samlede bruttonasjonalprodukt er over seks ganger høyere enn i 1950. Vi kan brått gå fra en tilstand der naturressursene er rikelige til en tilstand der de er mangelvare, fra et nivå der biosfæren klarer å fordøye forurensning til et nivå der den får uopprettelige skader på grunn av overbelastning. Det siste har allerede skjedd. Jorda varmes opp. En farlig temperaturøkning synes nå vanskelig å unngå. Økonomisk vekst, kombinert med befolkningsvekst, har skylda. Da professor i sosialøkonomi Trygve Haavelmo, etter at han mottok Nobelprisen i økonomi i 1989, ble spurt om hva han ville formidle til verdens ledende politikere hvis han fikk femten minutter til disposisjon, svarte han: Den eksponentielle vekstens eksplosive kraft.

2. Regner verdens makthavere med at ny teknologi skal oppheve sammenhengen mellom økonomisk vekst og vekst i energibruk, råvarebruk og forurensning?
Ressurseffektiviteten har økt betydelig. Bilen bruker for eksempel stadig mindre drivstoff per mil. Noen typer utslipp har gått kraftig ned ved hjelp av bedre renseteknologi og mer effektive industriprosesser. Til nå har likevel gevinsten av mer effektiv teknologi blitt spist opp av forbruksveksten – klimagassutslippene har økt kraftig.

Les også:

• Krev tid i stedet for penger, Roar Flåthen
• Økt forbruk = økte klimagassutslipp
• Tid til å prioritere
• Å balansere oljeinntekter
• Smil for en grønnere ferie

3. Har vekstøkonomien et absolutt hegemoni fordi det teoretisk ikke er en nødvendig motsetning mellom vekst og bevaring av natur?
Økonomisk vekst er vekst i verdien av produksjonen av varer og tjenester. Den er derfor avhengig av hva slags verdier vi verdsetter og hvordan vi priser dem. Vi kunne sannsynligvis hatt vekst i bruttonasjonalproduktet uten å ødelegge jorda hvis vi hadde satt en høyere kronepris på naturgoder og på forbruk som ikke skader naturen. Dette har vist seg umulig å få til. Men at det finnes en teoretiske mulighet for økonomisk vekst uten miljøskader, brukes som argument av veksttilhengerne når veksten kritiseres.

4. Skyldes livskraften til ideen om evig økonomisk vekst at de økologiske begrensningene ikke er forstått?
Finansministere, sentralbanksjefer, næringslivsledere og medienes økonomiske kommentatorer har sjelden sett økonomien i lys av de enorme miljøutfordringene verden står overfor. Gjør de det nå? Kanskje kan historikere om femti år fortelle om en endring fra og med 2007? – året da den globale oppvarmingen endelig ble forstått.

5. Ligger uegennytte bak vekstmålet?
Gro Harlem Brundtland og hennes kolleger i "FNs verdenskommisjon for miljø og utvikling" mente i 1987 at det var nødvendig med økonomisk vekst i rike land for å gjøre dem i stand til å gi u-landene bistand – og til å kjøpe deres eksportvarer. Siden har en pinlig liten del av de rike landenes pengevekst gått til bistand - langt under én prosent. Men kjøpekraften vår har bidratt til et bedre liv for millioner av fattigfolk i land som Kina.      
     
6. Er det bortfall av skatteinntekter politikerne er redde for?
Økonomisk vekst gir stat og kommune sikre og økende skatteinntekter år for år. Penger som politikerne kan bruke til formål som gir oppslutning hos velgerne, til å forbedre våre offentlige tilbud. Svikter skatteinntektene blir det vrient å være folkevalgt.