|
Er forskjeller et miljøproblem? |
|
|
|
|
torsdag 04. februar 2010 |
Knut Kjeldstadli utfordrer miljøbevegelsen i Klassekampen 2. februar gjennom å stille fem spørsmål. Som den norske miljøorganisasjonen med flest medlemmer, har vi behov for å svare.
Spørsmål 1. Er økte inntektsforskjeller i Norge et miljøproblem?
Ja. Vi er enige med Kjeldstadli i at det er vanskelig å få til en radikal miljøpolitikk og et lavere forbruk når forskjellene i samfunnet øker. Grupper med høy inntekt og forbruk vil være uheldige modeller for store grupper. Forskjellene driver forbruksveksten oppover. Godtar vi store forskjeller i Norge, legitimerer det også de groteske ulikhetene mellom rike og fattige land.
Spørsmål 2. Er miljøbevegelsen innstilt på den antikapitalismen som trengs?
Ja. Sterke økonomiske reguleringer må til. Industriers fortjenestemuligheter må begrenses. En radikal omlegging av næringsstruktur er nødvendig. Ikke minst må vi tørre å ramme oljeselskapenes jakt på nye profittmuligheter.
Spørsmål 3. Er flytting av arbeidsplasser til land der arbeidskraften står svakere et problem?
Ja og nei. Arbeidernes rettigheter i land som Kina er svakere enn her i Europa. Miljøet er også mindre beskyttet. Men en slik utflytting kan også være et effektivt virkemiddel for global utjevning. En utjevning som er like nødvendig som en utjevning i Norge.
Arbeidsløsheten er langt høyere i mange land enn den er i vår verdensdel. Men arbeidernes kår i fattige land må styrkes. Framtiden i våre hender samarbeider med blant andre Handel og Kontor om en kampanje for å bedre arbeidsforholdene til de som produserer våre klær og sko.
Vi krever dessuten at vestlige selskaper skal betale levelønn til arbeiderne i sør. Selskaper som betaler sultelønn og nekter arbeiderne faglige rettigheter, er en alvorlig trussel mot global omfordeling. Vi krever at arbeiderne i land i sør sikres forhandlingsrett og en lønn de kan leve av, en levelønn.
Spørsmål 4. Godtar vi forhandlings- og streikerett?
Ja, men det bør snart gå opp for fagbevegelsen at det må forhandles om andre goder enn økt lønn og kjøpekraft. Den må tydeligere på å kreve tid i stedet for penger.
Spørsmål 5. Hva med menneskeverdet?
I Tyskland sparkes folk fordi de hadde tatt en kjøttbolle og to rundstykker som var til overs etter et møte, forteller Kjeldstadli og spør miljøbevegelsen om den type næringsliv vedkommer oss.
Selvsagt. Framtiden i våre hender har arbeidet målrettet siden 90-tallet for å få innført og stadig forbedret Oljefondets etiske retningslinjer. Gjennom vårt Norwatch-prosjekt er vi en vaktbikkje overfor norske bedrifter, og vi nekter å godta at næringslivet skal være en verdifri sone. Det er ikke ok å tjene penger på hva som helst.
Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender
 |
Bli medlem
Aktuelt 
Vis/ skjul kommentarer
Vis/ skjul kommentarskjema
