20. november 2009
Skrevet av Pia Gaarder / Norwatch
Det russiske metall- og gruveselskapet Norilsk Nickel er kastet ut fra Oljefondet på grunn av omfattende miljø-ødeleggelser på Tajmyrhalvøya i Sibir. Det samme selskapet eier de sterkt forurensende fabrikkene på Kolahalvøya nær norskegrensen.
Av Pia A. Gaarder Norwatch
Finansdepartementet sluttet seg i sommer til Etikkrådets anbefalning om å trekke seg ut av det russiske metall- og gruveselskapet Norilsk Nickel. Etikkrådet har vurdert Norilsk Nickels Polardivisjon på Tajmyrhalvøya i Sibir og forurensningsproblemene knyttet til driften der. Rådet konkluderte i februar 2009 at miljøskadene er så store og så vedvarende at det er i strid med de etiske retningslinjene å investere i selskapet.
Aksjer for 328,6 millioner kroner er dermed solgt. Salget ble avsluttet i slutten av oktober. Finansdepartementet varslet om beslutningen og aksjesalget utelukkende gjennom en melding torsdag 19. november på sine hjemmesider.
Store helseskader I sin tilråding framhever Etikkrådet blant annet at mange år med særdeles store utslipp av svoveldioksid (SO2) og tungmetaller fra Norilsks virksomhet på Tajmyrhalvøya, har påført miljøet omfattende og langvarige skader som skogen, vegetasjonen og vassdragene rundt virksomheten bærer tydelig preg av. Utslippene fra selskapet er den direkte årsak til skogdød og andre alvorlige og synlige skader på naturen i Norilsk-området på Tajmyrhalvøya.
Over 200 000 mennesker som bor i nærheten av selskapets industrivirksomhet på Tajmyrhalvøya er kontinuerlig utsatt for store konsentrasjoner av forurensninger i luft, jord og vann. Helseplager og sykdom blant mennesker som utsettes for vedvarende eksponering av SO2, nikkel og tungmetaller er velkjent.
I sin tilrådning legger Etikkrådet spesiell vekt på helsevirkningene for barn og spedbarn som er spesielt sårbare overfor høy luftforurensning.
Gammel kjenning Norilsk Nickel er en av verdens største produsent av nikkel og palladium, og er en av Russlands største industribedrifter. På Kolahalvøya driver selskapet produksjon av nikkel og svovelsyre. Selskapet produserer også store mengder platina, og er Russlands ledende produsent av gull.
Norilsk Nickel er i Norge allerede kjent for det forurensende smelteverk i byen Nikel på Kolahalvøya. Avisen Nordlys skrev i juni en artikkel da Norilsk Nickel offentliggjorde en oversikt over sine utslipp i 2008. Der kom det frem at fabrikkene på Kolahalvøya, rett ved den norske grensen, sto for utslipp av 97.700 tonn svoveldioksid (SO2). Dette er fem ganger så mye som slippes ut i hele Norge.
Norge har lenge hatt en avtale med Russland om å bidra med betydelige beløp for rensing av smelteverket. Rensingen er det imidligertid ennå ikke blitt gjennomført.
Denne saken har imidlertid Etikkrådet ikke vurdert. I sin tilrådning står det utelukkende at Rådet er kjent med kritikken som er blitt reist mot virksomheten på Kolahalvøya ved Norges nordlige grense. Denne går ut på at selskapet over lang tid har forårsaket alvorlig miljøskade uten å sette i gang tilstrekkelige tiltak for å redusere utslippene fra smelteverkene. Rådet har ikke sett nærmere på disse anklagene.
Norilsk Nickel driver nikkel- og palladiumgruver og smelteverk, men produserer også gull-, platina-, kobber- og kobolt. Selskapets aktiviteter omfatter hele verdikjeden fra utvinning av malm til produksjon av metaller.Selskapet er en av verdens største produsenter av nikkel og palladium og Russlands største gullprodusent. I tillegg rangeres det blant de fire største platinaprodusentene og de ti største kobberprodusentene i verden.
I hjemlandet har Norilsk Nickel en markedsandel på nesten 96 prosent av nikkelproduksjonen, 55 prosent av kobberproduksjonen og 95 prosent av koboltproduksjonen. Selskapet står for ca 4,3 prosent av Russlands samlede eksport.
Ifølge selskapets årsrapport var omsetningen i 2007 på 17,1 milliarder dollar og bruttofortjenesten på 5,3 milliarder dollar.13 Per mai 2008 var det to hovedaksjonærer i selskapet: Vladimir Potanin med en eierandel på rundt 30 prosent og United Company RUSAL med ca. 25 prosent av selskapets aksjekapital.
At verdens økonomiske kapital ikke brukes til å finansiere etisk, miljømessig eller sosialt uakseptabel virksomhet.
Innføring av strenge etiske retningslinjer for alle kapitalforvaltere. En langt større andel av kapitalen må investeres i fattige land.
Strengere etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland, både i form av positiv utvelgelse av gode selskaper, uttrekk fra uetiske selskaper og sterkere satsing på aktivt eierskap.
At en langt større andel av Statens Pensjonsfond Utland investeres i fattige land.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.