Dette arbeider vi med:

 
 
 
 
Forsiden arrow Aktuelt arrow Vi mener arrow Levelønn eller luselønn?
Levelønn eller luselønn? Skriv ut Legg til i Facebook Tips en venn
onsdag 18. november 2009

Norske interesser bidrar systematisk til underbetaling av arbeidere i u-land. Både offentlige og private innkjøpere lever godt med at arbeiderne som produserer varene får en lønn det ikke går an å leve av, viser en fersk rapport fra Framtiden i våre hender. Det skjer mens finanskrise og høyere matvarepriser øker presset på fattige fabrikkarbeidere.
Av Arild Hermstad, leder Framtiden i våre hender

Minstelønn for lav

De fleste land i verden har lovbestemt en minstelønn. Den skal være stor nok til å dekke arbeideren og hans eller hennes families grunnleggende behov. Dessverre gjør ikke minstelønnen det i mange av de landene nordmenn i dag handler billige klær og forbruksvarer fra. ILO anslår at nivået ligger lavere enn FNs fattigdomsgrense i 20 prosent av landene med lovbestemt minstelønn.

Minstelønnen blir sjelden justert i tråd med inflasjonen. Minstelønnen i Bangladesh var uendret i 12 år. På de årene ble den reelle verdien av lønnen halvert. Da lønnen ble justert opp i 2006 ga den lavere kjøpekraft enn i 1994. I 60 prosent av landene med minstelønn foreligger det ingen skriftlige bestemmelser om hvor ofte den skal justeres. Likevel sier de etiske retningslinjene til staten, offentlige institusjoner og mange private selskaper at minstelønn er godt nok for arbeiderne.

En lønn å leve av
Mange frivillige organisasjoner og fagforeninger vil nå erstatte minstelønn med levelønn, en lønn som kan dekke en families utgifter til mat, rent vann, husrom, klær, utdanning for barna, grunnleggende helsetjenester og litt ekstra til uforutsette utgifter. Å kjempe fram en levelønn krever organisasjonsrett for arbeiderne. Vårt krav om levelønn i fattige land går derfor hånd i hånd med krav om fri fagorganisering og kollektive forhandlinger.

Klesselskaper uten levelønn. Framtiden i våre hender har undersøkt 25 skandinaviske klesselskaper. Ingen av disse krever at arbeiderne skal ha levelønn. Selskapene vet at en minstelønn som regel ikke dekker arbeiderens grunnleggende behov, men mange nøyer seg med å henvise til minstelønnskravet. Hennes & Mauritz er verst i klassen. Den svenske giganten ble utsatt for sterk mediekritikk i Sverige da vår undersøkelse ble offentliggjort. Voice Norge kommer også dårlig ut. De driver kjedene Boys of Europe, Vic og Match. På lik linje med H&M henviser Voice Norge til at lønnen skal være i tråd med produksjonslandets lovbestemte minstelønn, eller tilsvarende ”rådende lønnsnivå” i den aktuelle sektoren.

Noen går foran
Det norske fritidstøy-selskapet Stormberg og den svenske klesprodusenten Dem Collective har begge satt levelønn som krav i sine etiske retningslinjer. Gjennom dialog med leverandørene har de også helt eller delvis innført levelønn for arbeiderne. I tillegg til å stille krav til sine leverandører, har Stormberg og Dem Collective forbedret sin innkjøpspraksis for å unngå ordretopper. De har inngått langsiktige produksjonsavtaler med sine fabrikker, og gjort arbeidsplassene tryggere. I tillegg gjør de noe som kan få en aksjonær til å fryse på ryggen. De betaler sine leverandører mer for varene enn markedet strengt tatt krever - for å gi leverandørene råd til å betale arbeiderne bedre.

Staten går ikke foran
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) utarbeidet i fjor en veileder for etikk og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. De betalte et advokatkontor rundt trehundretusen kroner for å avklare om det var juridisk mulig å stille etiske krav ved offentlige innkjøp. Men EU-kommisjonen har slått dette fast for flere år siden. Svenske kommuner og landsting sendte en e-post til kommisjonen og fikk svar - gratis.

Departementet glemte også å spørre om det finnes et juridisk handlingsrom for å kreve at leverandører betaler levelønn. Denne forsømmelsen har resultert i at de få norske offentlige institusjonene som nå innfører etiske retningslinjer i sin innkjøpspolitikk, bare krever at deres leverandører skal betale arbeiderne minstelønn.

I den nye regjeringsplattformen heter det at staten skal gå foran ved å etterspørre ”varer som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder”. Det vil ikke skje dersom staten fortsetter med kun å kreve en lønn som i mange tilfeller er under FNs fattigdomsgrense hos sine leverandører.

Etikkrådgiver henger etter
Initiativ for etisk handel (IEH) skal hjelpe en rekke norske bedrifter, offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner og fagforbund til å ivareta samfunnsansvar i global handel. I de etiske retningslinjene som fremmes overfor medlemmene heter det at arbeidernes lønn ”minst skal være i tråd med nasjonale minstelønnsbestemmelser eller industriens standard, og alltid tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov”. Det er skuffende at IEH ikke har klarere formuleringer om levelønn. De burde hatt et klart krav om at lønnen må være tilstrekkelig for at arbeiderne skal kunne sette av penger til utforutsette utgifter – noe som er absolutt nødvendig i produsentland der sosiale sikkerhetsnett knapt finnes.

IEHs engelske søsterorganisasjon, Ethical Trading Initiative har erklært levelønn som en kampsak. Alle medlemmene, blant dem en rekke store multinasjonale selskaper, er forpliktet til å innføre levelønn i sin innkjøpspolitikk. Jeg redd det norske etikkinitiativet kan bidra til å legitimere sultelønninger dersom de ikke snarest følger i samme spor.
 
Lønningene må opp
I en artikkel på IEHs hjemmesider sier organisasjonen at det ikke finnes en bred internasjonal enighet om hvordan en levelønn skal beregnes. Men vår rapport gir konkrete råd og metoder som bedrifter og innkjøpere kan bruke for å øke lønningene opp til en ny minstestandard. Det er på tide å kreve at arbeidere verden over skal få en levelønn. Den norske staten og norske bedrifter, med få eksemplariske unntak, henger etter. Vår nye forbrukerminister Audun Lysbakken må ta et oppgjør med dette, om ikke han vil fortsette å forfekte en minstelønnstandard som folk sulter av.

Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 18. november 2009
Kommentarer (0)Add Comment

Skriv kommentar

busy
 
© Framtiden i våre hender. Fredensborgvn. 24G, 0177 Oslo | Telefon: 22 03 31 50 | E-post: post@framtiden.no

Følg oss på:Følg oss på Facebook Følg oss på TwitterFølg oss på YouTube

Nettsiden er støttet av Norad.