Statsbudsjettet legges fram i morgen. Regjeringens nye plattform slår fast at regjeringen vil forsere arbeidet med å sette en pris på forurensing i den neste fireårsperioden.
– Derfor forventer Framtiden i våre hender en rekke avgiftsøkninger i kommende budsjett, sier Arild Hermstad, leder i organisasjonen.
– Når det gjelder bilparken er det viktig at det kommer en skjerpelse for biler som slipper ut mer enn 120 gram CO2 per km, mener Hermstad, og viser til at det må til for å innfri Klimaforlikets mål om et gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler på under 120 g/km innen 2012. Da må avgiftssatsen på CO2-komponenten gjøres langt mer progressiv enn i dag slik at utslippsverstingene på veiene blir vesentlig dyrere.
Antallet biler på norske veier må dessuten reduseres. Et treffsikkert tiltak er å øke vrakpanten, slik at man i første rekke reduserer antall biler ved å utrangere de eldste. Disse har ofte høye utslipp. Vrakpanten må finansieres slik som andre panteordninger, nemlig at de som kjøper nye biler får et påslag i prisen ved kjøp, mener organisasjonen.
– Dette kan gjøres slik at de bilene med lavest utslipp betaler mindre i pant enn de som har høyere utslipp, dermed får biler med lave utslipp enda et fortrinn, sier Hermstad.
Vi forventer også følgende justeringer i de grønne skattene:
Dieselavgiften må økes til samme nivå som bensinavgiften. Det er nesten 1 krone i forskjell per liter i avgiften på diesel og bensin. Det fins ingen miljøargumenter for forskjellen.
Drivstoffavgiftene på flydrivstoff innenriks bør være minst like høye som drivstoffavgiftene på buss. Flytrafikk innenlands er pålagt en CO2-avgift, men flyselskapene ikke betaler drivstoffavgifter slik som for eksempel et busselskap må betale. Det betyr at bussen fra Oslo til Bergen betaler 4,07 kr i avgifter til staten per liter drivstoff mens flyet bare må ut med 67 øre.
Avgiftene må fyringsolje må dobles og komme opp på svensk nivå, slik at vi får en rask overgang til annen mer miljøvennlig oppvarming. Dette er et svært sikkert tiltak som gir umiddelbar effekt i form av lavere utslipp av klimagasser.
El-avgiften bør også opp på svensk nivå, slik at bioenergi og varmepumper blir mer konkurransedyktig. Elektrisitet til oppvarming er sløsing med edel energi som heller bør brukes til elektrifisering av transportsektoren, elektrifisering av sokkelen og eksport til andre land.
– Selvsagt bør inntektene fra disse skatteskjerpelsene øremerkes til miljøtiltak innenlands. Når regjeringen synliggjør hvordan de grønne inntektene settes av til miljøformål, vil vi få økt oppslutning om miljøpolitikken, avslutter Hermstad.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.