Våre forslag er tematisk delt inn i tre:

1. Klimatiltak og økologisk økonomi
2. Skap fornybarsamfunnet
3. Etikk og samfunnsansvar

1. Klimatiltak og økologisk økonomi

Klimakutt og klimabudsjett
Til nå har forpliktelser om utslippskutt  dreid seg om ambisjoner for 2020 og 2030, uten at man har tallfestet utslippskutt i Norge for neste år eller for neste Stortingsperiode. Dette må på plass nå. Årlige klimakutt på 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter innenlands må til de neste fire årene. For å få dette på plass, skal regjeringen legge frem et klimabudsjett sammen med statsbudsjettet. I klimabudsjettet skal det komme frem om de ulike bevilgningene og tiltakene øker eller reduserer utslippene innenfor de ulike sektorene. Det skal også settes opp en samleoversikt over alle endringer som gjøres i grønne skatter og avgifter. Her må det komme klart frem hvordan endringene er ventet å påvirke utslippsnivået.

Begrunnelse: Norge må redusere innenriks klimagassutslipp med 40% innen 2020 i forhold til 1990. Dette er det nivået industrialiserte land må legge seg på for å ha noen mulighet til å oppnå togradersmålet. For å nå dit må vi i kommende regjeringsperiode i snitt kutte i underkant av 2,2  millioner tonn CO2-ekv. per år. Det vil si at vi skal ned på følgende utslippsnivå i kommende stortingsperiode:

2010: 51,6 millioner tonn
2011: 49,5 millioner tonn
2012: 47,3 millioner tonn
2013: 45,1 millioner tonn

Kortere arbeidstid fremfor økt kjøpekraft
Regjeringen må bidra til en omlegging av arbeidslivet hvor folk tar ut økt produktivitet i form av kortere arbeidstid fremfor stadig mer kjøpekraft. Regjeringen må arbeide for at kampen mot global oppvarming blir en del av tariffavtalene og den sosiale dialogen. På dette punktet er Arbeiderpartiets program verdt å nevne, hvor det heter at: ”Økt produktivitet har tradisjonelt blitt tatt ut i økt kjøpekraft og materiell levestandard. For flertallet i den vestlige verden er ikke vekst i materielt forbruk like viktig for vår livskvalitet som tidligere. Partene i arbeidslivet bør derfor legge til rette for at økt produktivitet bør kunne tas ut på andre måter, for eksempel gjennom kortere arbeidstid, mer ferie, bedre permisjonsordninger eller økt etterutdanning.”

Store penger til klimatilpasning
Norge må sette av minimum 10 – 20 milliarder per år til tilpasningstiltak og utslippsreduserende tiltak i utviklingsland. Disse pengene skal komme i tillegg til oppfyllelse av Norges egne utslippsforpliktelser. Dette kravet er det mest overordnede for de fattige landene på klimatoppmøtet i København. Ban Ki-Moon har nylig sagt at slik finansiering er en moralsk forpliktelse.

2. Skap fornybarsamfunnet

Stans tildelingen av nye letelisenser på norsk sokkel
Regjeringen må si nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen, både av klimahensyn og av hensyn til det biologiske mangfoldet i området. Regjeringen må si nei til å åpne opp nordområdene for olje- og gassvirksomhet.



Begrunnelse: Åpning av nye olje- og gassfelt vil føre til en økning av de norske klimagassutslippene, og forsinke overgangen til fornybarsamfunnet. Dagens klimaavtale, og EUs kvotesystem har som mål å få ned forbruket av fossile energikilder. For å få de globale utslippene totalt sett ned, er vi også nødt til å stramme inn på tilbudssiden. Norge er i en unik posisjon, vår rikdom gjør det mulig å stanse oljeletingen.

Stans tjæresandprosjektet i Canada
Regjeringen må bruke sitt eierskap i Statoil/Hydro til å stanse tjæresandprosjektet i Canada. Eiermakten må brukes til å omstille selskapet inn i fornybare energikilder.

Styrk finansieringen av ENOVA
Styrk finansieringen av ENOVA ved å øke påslaget til 3 øre per kWh. Dette vil både gi incentiver til strømsparing og det vil gi et vesentlig bidrag til mer energisparing og satsing på ny fornybar energi.

Hvitt sertifikatmarked
Det må komme på plass et hvitt sertifikatmarked i tillegg til et grønt (det grønne fokuserer på strøm, det hvite på varme). Regjeringen må samtidig definere et klart mål for solvarme i Norge, og bedre tilskuddsordningene på dette feltet. 



200 millioner i bistand til solenergi
Regjeringen må sørge for at minst 200 millioner kroner av energibistanden skal øremerkes solenergiprosjekter. Begrunnelse: Solenergi er en uutnyttet energikilde også i utviklingsland. Norge har en stor satsing på vannkraft, men få av vannkraftutbyggingene blir lokalisert til MUL-land. Vannkraftutbygging har ikke kommet de fattigste til gode, viser evalueringer som NORAD har fått utført.

3. Etikk og samfunnsansvar

Mer etikk i utøvelsen av statlig eierskap
Regjeringen må revidere Eierskapsmeldingen for å definere klart hvordan eierskapet skal praktiseres for å sikre gode standarder innen miljø og rettigheter, herunder klargjøre hvilke tiltak og mekanismer som skal sikre at eierskapet praktiseres i tråd med målsettingene. Kompetansen på miljø og rettighetsspørsmål må styrkes kraftig i eierskapsutøvelsen.

Offentlig sektor må pålegges etiske innkjøpskrav
Alle innkjøp som gjøres i offentlig sektor skal stille krav til leverandører om overholdelse av grunnleggende menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner. Begrunnelse: Staten må være ledende på å ta samfunnsansvar og å hindre at offentlige midler bidrar til underminere arbeidernes rettigheter og brudd på menneskerettighetene. Den frivillige veilederen som nå brukes er et positivt tiltak, men sikrer ikke at offentlige innkjøp skjer i henhold til etiske krav.



Sterkere virkemidler til Statens pensjonsfond Utland
Statens Pensjonsfond Utland må få sterkere virkemidler på klimaområdet. En revidering av uttrekksmekanismen kan være nødvendig for å sikre at selskaper som ikke møter klimautfordringen på en fremtidsrettet måte kan utestenges fra fondets portefølje.

Som Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon med mer enn 22 000 medlemmer håper vi at den rødgrønne regjeringen vil ha miljø og internasjonal solidaritet øverst på sin prioriteringsliste! blog comments powered by Disqus