Av Tonje Elisabeth Kristiansen,  Framtiden i våre hender Blindern

Frps miljø- og energipolitiske talsperson Ketil Solvik-Olsen kritiserer SVs Erik Solheim og de øvrige regjeringspartiene for å overse og nedvurdere Frps klimapolitikk. Solvik-Olsen minner om Frps egne forslag til klimatiltak og sender kritikken tilbake til regjeringen for ikke å oppfylle forpliktelsene sine i Kyoto-avtalen. Prøver Frp å etablere seg som det nye miljøpartiet?

Vi trenger grønne politiske visjoner
Vi trenger visjonære politikere som kan gjøre bildet av et grønnere samfunn levende for oss. Vi trenger modige politikere som er villige til å ta store grep som får konsekvenser for hverdagen til kvinnen og mannen i gata. Allerede i dag ser vi tegnene på et klima i endring, og konsekvensene vi kan vente oss er dramatiske. Den økende bevisstheten rundt alvoret i situasjonen står dermed i skarp kontrast til det faktum at norske klimagassutslipp fortsatt øker. Hadde det ikke vært for finanskrisen – altså ikke et resultat av politisk vilje, men heller en mangel på sådan – hadde vi også i år slått rekord i forbruksvekst. Veksten forårsaker ikke bare økte utslipp i Norge, men også i land som Kina, som produserer mange av de varene vi kjøper. I tillegg er vi selv storeksportør av utslippskildene, nemlig olje og gass.

Oljebransjens grønnvasking
Oljenæringen forsøker selvsagt å framstille norsk olje og gass som så ren at det nærmest er som en fornybar ressurs å regne. At reklamekampanjer er bevisst manipulering for å selge mer, er det tydeligvis ikke alle politikerne våre som har skjønt, eller de velger å ikke forstå. Men hvorfor skal det være attraktivt å skite i eget reir?

Selv om vi renser, energieffektiviserer og karbonlagrer alle olje- og gassriggene våre, kommer fortsatt 98 prosent av klimagassutslippene når vi forbruker disse fossilene. Det vil si når for eksempel britene fyller den rene norske bensinen på tanken og spyr den ut i atmosfæren vår igjen, like skitten som alle andre klimagasser. Med fortsatt vekst i utvinningen av fossile energiformer lar vi verden leve i troen på at alt går bra, om vi stikker hodet i sanden. Det blir som å putte regningen i en skuff og tro at den er borte.

Kampen om Lofoten og Vesterålen
Som om ikke klimaendringer var nok er det i tillegg noen som vil ha mer olje for enhver pris. Høstens miljøthriller er kampen om Lofoten og Vesterålen. Disse områdene er et av verdens viktigste sjømatfat, en uvurderlig naturskatt og leveområde for et uttall sårbare arter. Har virkelig oljenæringens kortsiktige lovnader om gull og brune skoger så stor tiltrekningskraft? Seismikkskyting er ikke en hyggelig hobbyaktivitet. Det koster penger, mye penger, og de som betaler forventer å få noe tilbake. Selv om spørsmålet om oljeboring eller ikke visstnok skal avgjøres av det kommende Stortinget, så er prosessen allerede i gang i det stille. Seismikkskytingen har for lengst startet og fiskerne sitter på land – og får betalt for det attpå til. En slik lediggang burde vel være kampsak for nettopp Frp.

Rene eller skitne arbeidsplasser
Leder for FNs program Global Green New Deal, Pavan Sukhdev, påpekte nylig at valget mellom oljeboring eller ikke blir en sneversynt og feilaktig problemstilling. Valget står ikke mellom arbeidsplasser eller ikke, inntekt eller lediggang. Faktisk kan vi velge mellom å investere i skitten industri, eller å satse tilsvarende på grønne arbeidsplasser. I Nord-Norge ser vi allerede et eksempel i solcelleprodusenten REC. Gjennom bevisste valg kan vi i dag bygge opp framtidens kompetanse innenfor grønt næringsliv. Det krever en viss starthjelp, utbygging av infrastruktur, mulighet for nettverk til forsknings- og utdanningsmiljøer og tilrettelegging for markedet. Nøyaktig det samme som oljenæringen har nytt godt av i alle år. Men konsekvensen er, ifølge FNs Sukhdev at vi står igjen med flere arbeidsplasser, ikke færre.

Frps klimapolitikk
Tilbake til Ketil Solvik-Olsens miljøoffensiv og kritikk av regjeringen, så kan vi vel starte med Lofoten og Vesterålen. Istedenfor å ta tak i den arbeidsledige fiskeren går Fremskrittspartiet, i likhet med Høyre, helhjertet inn for høyrisikosporten det er å starte oljeutvinning i disse sårbare områdene. Arbeiderpartiet velger, strategisk nok, å forbli diffuse til etter valget. Alt fra klimaet, lokalmiljøet, sårbare arter til våre store næringer og global matsikkerhet står på spill. Det er lett å være enig med Solvik-Olsen i at det trengs gjennomføringsvilje i klimapolitikken skal det monne. Dessverre er hans eget parti som en ballong på dette feltet. Det sier fort puff når man pirker borti Frps klimapolitikk. For Frp er ikke spesielt opptatt av klimaet vårt. Gjennom handslingsprogrammet deres kommer det tydelig fram at maksimal utbygging av energisektoren er blant deres største kampsaker.

Frp er opptatt av norske forbrukere og av mer og billigere energi, uansett fornybar, radioaktiv eller fossil. Vi kan ikke annet enn å glede oss til den dagen Frp oppriktig går inn for å bli Norges største miljøparti. Med Frps fantastiske evne til å sette dagsorden kunne vi ventet oss en virkelig helomvending i norsk miljøpolitikk. Når de i dag istedet hevder at tilgang på energi er vår tids største utfordring, tror jeg ikke de lever i den samme virkeligheten som oss andre. Dessverre kan som kjent strutsestrategien få tragiske konsekvenser for oss alle. blog comments powered by Disqus