Det norske Arbeidstilsynet ville stengt Sevastopol Shipyard om de hadde sett slike forhold i Norge.
Av Erik Hagen Norwatch
Denne artikkelen er hentet fra Norwatch-rapport nr. 1-2009, Skrog på billigsalg om norske skrog-bestillinger i Ukraina.
I fjor vår døde en sandblåser ved Fitjar Mekaniske Verksted (FMV) i en stillasulykke ved anlegget på Fitjar. Hordaland-bedriften lovet bot og bedring.
Men mindre enn et halvt år senere fikk verftet foretatt sandblåsing i Ukraina – fra et stillas som var enda dårligere. Så skrøpelig var stillaset i tørrdokken i Ukraina at det norske Arbeidstilsynet ville stengt anlegget på flekken om de hadde hatt muligheten.
FMV har fått bygget to skrog i Ukraina. Det første var en tråler – Christina S – som ble levert så forsinket fra ukrainerne at FMV valgte å gjøre det siste skrogarbeidet i Norge. Under sandblåsing av tråleren på Fitjar i april 2008, omkom en litauisk arbeider i en fallulykke. Han falt ni-ti meter ned mellom stillaset og skroget og døde.
– Da vi kom til stedet, beordret vi stans av arbeidet på grunn av stillaset, sier Oddgeir Nilsen ved Arbeidstilsynet i Haugesund til Norwatch.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Faksimile: Arbeidstilsynets interne ulykkesrapport fra fallulykke i Fitjar, april 2008.
Nilsen kom til anlegget på Fitjar samme morgen som litaueren døde. Litaueren arbeidet i et innleid sandblåseselskap.
”Avstanden mellom skutesiden og stillaset var ca. 50 cm, stillaset var kun utrustet med håndlist i en høyde av 95 cm over stillasgulv. Den forulykkede har på grunn av mye blåsesand på stillaset, mest sannsynlig sklidd, og på grunn av den store avstanden mellom stillas og skuteside samt manglende kne- og fotlist har han falt mellom stillaset og skuteside”, står det i Arbeidstilsynets interne ulykkesrapport, som Norwatch har fått delvis innsyn i.
Tilsynet krevde at feilen ble utbedret før arbeidet kunne gjenopptaes.
– Vi opphevet stansningsvedtaket da vi fikk bekreftet fra selskapet at ting var i orden, sier Nilsen.
– Vi skal nå gå gjennom forholdene våre rundt HMS-rutiner, for å se at de er oppdaterte og i tråd med regler og forskrifter, uttalte verftsdirektør Hugo Strand til NRK dagen etter ulykken, og forsikret at FMV har et daglig fokus på sikkerheten til de ansatte.
Men mindre enn et halvt år senere jobbet arbeidere fra et enda dårligere stillas – i Ukraina.
Improvisasjon Ettersom deres ukrainske partner hadde vært så trege også med dette andre skroget, et forsyningsskip, valgte FMV å bistå i deler av det avsluttende skrogarbeidet i Svartehavslandet. De hadde representanter tilstede under sandblåsingen. Arbeidet ble gjort fra et stillas som det norske Arbeidstilsynet kaller ”under enhver kritikk”.
I
Ett av bildene vitner om svært risikabel balansekunst. En arbeider har plassert en av gulvplatene på tvers mellom to av håndlistene, og balanserer usikret flere meter oppe i luften. – Her kan han falle til alle sider. Det ser ut som om han kanskje har laget det selv for å komme til, av mangel på noe annet, sier inspektør Stein Bjørndal i Arbeidstilsynet. Fotografiet viser en arbeider som fikser på skroget til FMVs forsyningsskip Olympic, september 2008.Denne improvisasjonen står i sterk kontrast til teknologien FMV utviste da fisketråleren ble malt i Norge noen måneder tidligere. Da benyttet verftet heisekran for å komme til tilsvarende del av skipet. Foto: Tatiana Rihtun
nspektør Stein Bjørndal i Arbeidstilsynet har gått igjennom et omfattende fotomateriale som Norwatch har fått tak i fra perioden da skroget ble sandblåst i Ukraina, og uttaler seg på grunnlag av dette. Bjørndal har særlig fulgt arbeidsforholdene ved norske verft. Han sier at Arbeidstilsynet ikke hadde tillatt arbeidet hvis det hadde funnet sted i Norge.
– Dette anlegget følger iallfall ikke mye av hva som er norsk regelverk. Hadde vi sett et sånt stillas i Oslo, ville vi stanset arbeidet umiddelbart, uten tvil, understreker Bjørndal.
Arbeidstilsynet påpeker flere tekniske mangler ved stillaskonstruksjonen. Stillasgulvene rundt FMVs forsyningsskip er utette, og enkelte steder er det høye snublekanter. På flere punkter virker det å være lang avstand fra stillaset og inn til skroget. I tillegg er rekkverket svært mangelfullt, siden det mangler både knelister og såkalte sparkebord nede i fothøyde, på begge sider av stillaset. Sparkebordene hindrer at løse gjenstander faller ned, og er samtidig en ekstra trygghet for de som beveger seg i stillaset. Knelister og sparkebord/fotlister er pålagt i Norge.
– Hvis man snubler i dette stillaset, er det lite som hindrer deg fra å falle helt ned til bakken, siden både knelista og sparkebordet mangler, påpeker Bjørndal.
Som om ikke det er nok, ligger det løse gjenstander rundt på stillaset samtidig som arbeiderne både på bakkenivå og i høyden mangler hjelmer.
– Det er et dårlig arbeidsmiljø på dette anlegget, det er ikke tvil om det. Vi ville nok fått mye å gjøre på et verft som dette. Det bærer preg av totalt forfall, sier han.
Dingler Det er ikke bare stillasarbeidet utendørs som Arbeidstilsynet reagerer på. Også innendørs finner de åpenbare mangler.
– De skitne klærne deres går alle i ett med stålet, og arbeiderne er garantert vanskelige å få øye for kranførerne. Etter hvert som man studerer fotografiene nøye, dukker det opp stadig nye arbeidsfolk inne blant alt rotet, sier han.
De ansatte har svært slitent arbeidstøy, og mangler både vernesko og refleksmerking.
I et annet bilde (til høyre) arbeider to mennesker under en skrogdel som ser ut til å dingle i en kran. En av de to er i ferd med å sveise, mens en annen ser ut til å klatre eller falle, et par meter over bakken. I Norge er det ikke lov til å drive arbeid på undersiden av gjenstander som løftes. Ifølge Arbeidstilsynet vitner bildet om manglende stiger, stillaser og sikring.
– Det ser nesten ut som om den ene av de to faller, og hva han ramler ned på ser ikke særlig godt ut. Her ville vi stanset arbeidet. Dette ser svært dårlig sikret ut, sier Bjørndal.
Bildene viser også at plasser med tunge løft ikke er sperret av, samtidig som tilskuere står i umiddelbar nærhet. Flere av dem har ryggen vendt mot rotete arbeidsområder, og uten verneutstyr eller framkommelige ferdselsveier. blog comments powered by Disqus
At bedrifter som arbeider internasjonalt ikke omgår lover og reguleringer.
Minstekrav for norske bedrifter, slik at de overalt i verden følger norske miljø- og etikkstandarder, både i egne bedrifter og hos underleverandører.
At alle bedrifter praktiserer en tredelt bunnlinje med krav til rapportering av resultater både på miljø, sosiale forhold og økonomi, og at eierne er pådrivere for en omlegging.
At dagens fokus på minstelønn for arbeidere i fattige land erstattes med et krav om levelønn for alle arbeidsfolk i hele verden.
Hjelp oss med dine forslag og ideer Vi setter pris på innspill fra nettbrukerne våre. Har du en idé eller et forslag som kan forbedre nettsidene våre eller til saker som Framtiden i våre hender burde arbeide med, så del dem gjerne med oss. Fyll ut skjemaet under.